Oliventreet: et symbol på håp og motstand

Visste du at det er mer enn dobbelt så mange oliventrær som det er mennesker i Palestina? De palestinske olivenlundene utgjør nesten 60% av all dyrkbar jord, og er både en viktig inntektskilde, og et symbol på håp og motstand.  

Oliventreet er særlig motstandsdyktig og tåler godt det ugjestmilde klimaet i Palestina med tørke, varme og dårlig jordsmonn. Derfor har palestinere i generasjoner sett på treet som et symbol på sin egen motstandsdyktighet mot alle utfordringene vi møter under okkupasjon og undertrykkelse. Vi er stolte av oliventrærne våre, og tar vare på dem med omsorg og takknemlighet.  

Oliventreet har ikke bare en økonomisk betydning, de er ikke som et hvert annet tre, men et symbol på vår tilknytning til landet. Store deler av olivenproduksjonen foregår på palestinske landområder som er under konstant trussel for å bli innlemmet i nye eller eksisterende israelske kolonier. Derfor er også dyrking av oliventre en viktig del av den palestinske ikke-voldelige kampen for å beholde landområder.  

Du finner noen av verdens eldste oliventrær i Palestina, og det eldste er nesten 5000 år gammelt. Flere familier tar vare på trær som har blitt nedarvet gjennom generasjoner, og olivenhøstingen i oktober hvert år er derfor en sosial happening som samler familier på tvers av generasjoner til fellesskap og arbeid.  

I tillegg til treenes symbolverdi er også oliventrær en viktig inntektskilde for rundt 80 000 palestinske familier. Tall fra FN viser at oliventrær står for rundt 70% av all fruktproduksjon i Palestina og så mye som 14% av hele den palestinske økonomien.  

Økt fokus på organisk mat, rettferdig handel og bærekraft i land som Norge har gjort palestinske oliventre-produkter mer populære også i andre land. Det kan forhåpentligvis bidra til fortsatt bærekraftig olivenproduksjon i flere generasjoner fremover. 

– Teksten er skrevet av Muhanad al Qaisi fra JAI – Joint Advocacy Initiative

Grafitti for rettferdighet

«Den som vil ha frihet må kjempe for det, for frihet kommer ikke av seg selv». Dette var min venns budskap til meg like før han døde. Han døde mens han prøvde å hjelpe en annen som hadde blitt skutt av israelske styrker i Dheisheh flyktningleir, der vi bor. Dette er mitt liv, selv om jeg bare er 20 år.  

Livet i Dheisheh under den israelske okkupasjonen kan være farlig. Mange av mine venner har blitt drept de siste årene, og flere har blitt arrestert eller anholdt. Soldatene kommer flere netter i uken og bryter seg inn i husene her. Jeg sitter ofte med en følelse av, og en konstant frykt for, at mitt hus kan være neste.

Min kamp, og den motstanden jeg tror på, er å spre informasjon om vår situasjon til så mange som mulig, og å aldri glemme vår kultur og historie. Derfor har jeg etablert en ungdomsgruppe for å vise verden at palestinsk ungdom, på tross av alle vanskelighetene okkupasjonen fører meg seg, vil fortsette å kjempe for et fritt Palestina. Vi arrangerer informasjonsmøter, kulturkvelder og andre aktiviteter for å dele våre historier.  

I min motstandskamp bruker jeg spraybokser og maling for å dele mitt budskap på husvegger og murer. En som meg, som har mistet mange venner, kunne kanskje gitt opp håpet, men jeg har valgt et liv i kamp for å minnes dem jeg har mistet.  

Sammenhengen mellom Klima og srhr

Som SRHR rådgiver hos Kenya YWCA jobber jeg med koblingen mellom kjønn og klima. Prevensjon har blitt fremhevet som et viktig tiltak for å minske klimaendringer, der argumentet er at å redusere befolkningsveksten vil også senke utslippene. Argumentet rettes som regel mot jenter og kvinners fødselstall i fattige land i sør. Et slikt argument er dypt urettferdig og en skadelig distraksjon fra lands ansvar om å adressere de strukturelle grunnene for klimakrisen.  Et slikt argument legger også skylden for klimakrisen over på de som har bidratt minst til den og bruker jenter og kvinners kropp som et politisk virkemiddel, noe som er dypt urettferdig.  

Gjennom mitt arbeid her hos Kenya YWCA jobber jeg tett med ungdom som er opptatt av denne problematikken, og som mener det blir helt feil at deres reproduktive rettigheter skal brukes som et slikt argument. Spesielt når klimakrisen igjen påvirker deres mulighet til å få oppfylt deres seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) gjennom dårlige tilgang på blant annet rent vann og sanitære forhold. I tillegg til at klimaendringene påvirker kvinner mest.  

Å jobbe for at alle skal ha tilgang til sin SRHR, særlig kunnskap, er derfor en mer effektiv måte å jobbe mot klimaendringene fordi det gjør folk i stand til å ta mer informerte og bedre valg for egne liv. 

I både FNs Kvinnekonvensjon og FNs Komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er det klare artikler som sier at alle jenter og kvinner har retten til å bestemme over sin kropp og når og hvor mange barn de vil ha. Argumentet om prevensjon som en løsning på klimakrisen er derfor et urettferdig argument.  

Effekten av klimaendringene påvirker alle overalt, og det er en av de mest pressende krisene i vår tid. Ungdom og kvinner fra YWCA Kenya deltok i dialog om klimakrisen og prevansjonsmidler, under markeringen av verdens prevensjonsdag ved Jomyu Youth Friendly Centre.  

Handling må iverksettes, og ikke gjennom kvinner, den mest sårbare gruppen, som brukes som en strategi for å redusere klimaendringer. 

Skrevet av Glory Florentine, på utveksling hos Kenya YWCA fra YPM Tanzania

Thaobs vei til ansvar

Les Thabo sin historie om å gå fra deltaker til leder, og hvordan egne erfaringer kan vise at positiv endring er mulig.

Thabo Mthembu ble henvist av skolen sin til YMCA sitt program for Transformativ Maskulinitet (TM), som en elev i risikosonen som ofte havnet i trøbbel. Hos YMCA fant han tryggheten til å kunne reflektere over livet sitt og fokusere på å finne løsninger. Som Thabo selv sier: ”TM endret måten jeg tenker på.” Han forteller at møtene her forandret hvordan han ser på både livet sitt og seg selv.

Thabo har gått fra å være en ung gutt som trengte veiledning til å bli en person som nå gir veiledning og støtte til andre. Han brenner for å hjelpe unge som strever med å håndtere endringer, og bruker sine egne erfaringer til å vise at positiv forandring er mulig. Med empati, målbevissthet og en sterk tro på fellesskap, fortsetter Thabo å gå foran som et godt eksempel og å inspirere dem rundt seg.

Bli med på Globalløpet og gi unge mennesker i Zambia og Tanzania muligheten til å fortsette som speidere! Mange speidergrupper sliter med økonomiske utfordringer, og uten støtte risikerer de å forsvinne. Speideren gir ungdom trygge møteplasser, muligheten til å lære viktige ferdigheter og bygge trygge ledere. Ved å delta i Globalløpet og skaffe sponsorer, kan vi sammen sikre at flere kan bli speidere. Bli med og løp for en bedre verden! 

Hvorfor skal jeg være med å løpe?

Hva går pengene til?

Når du deltar i Globalløpet og samler inn penger, støtter du ungdoms- og speiderarbeid i flere land, inkludert Zambia (Norges Speiderforbund sin mangeårige partner) og Tanzania. Vi sørger for at pengene brukes der de trengs mest, slik at flest mulig barn og unge får muligheten til å lære og vokse, og bygge en bedre fremtid for seg selv og andre.

Når vi samler inn til der behovet er størst bygger vi et grunnbeløp som som legger grunnlaget for hvor mye vi kan få fra institusjonelle donorer (slik som NORAD) til å bygge sterke og bærekraftige prosjekter hos våre partnere. Jo større grunnbeløp, jo større bevilgning. Det betyr at pengene du samler inn gir speiderne i Zambia og Tanzania større sjans til å bestå i fremtiden. Umiddelbar hjelp er viktig, men bærekraft og forutsigbarhet gir prosjektene enda bedre fremtidsutsikter.

Vil du lese om hva alle våre partnere gjør? Les mer her!

Dersom du har spørsmål er du selvfølgelig velkommen til å ta kontakt med oss på global@yglobal.no.

Hvordan deltar jeg?

Hva skjer på løpsdagen?

Hva gjør jeg etter løpet?

Vanlige spørsmål:

KFUK-KFUM Global (YGlobal) is looking for two professionals to join an international project with a holistic approach to SRHR. The project addresses both the sexual and reproductive health and rights of young people and their social and economic wellbeing in all aspects of the Sustainable Development Goals (SDGs) and is part of Norec’s exchange programs. 

The following positions are available: 

• SRHR and SDG Advisor with Youth Peacemakers Tanzania, Lushoto.   
• SRHR and SDG Advisor with Kenya YWCA, based in Nairobi, Mombasa or Kisumu (location will be decided by YWCA Kenya after recruitment).  

For both positions, tasks include: 

• Develop and perform trainings, workshops and other activity-based sessions for both staff, volunteers and youth, in order to raise awareness and mobilize for advocacy change 
• Assist and lead processes of developing resource materials, such as training manuals, campaign guides, and advocacy tools
• Organise campaigns to raise awareness about SRHS and to increase knowledge among youth
• Mobilize and include broader groups of young people in the organisations as ways of further empowering youth on SRHR and the SDGs 
• Support the establishment of groups on matters of SRHR and SDGs, such as youth policy expert groups, sports teams, saving and investment groups and other clubs 
• Work with local stakeholders in the local communities to create strong networks working on SRHR
• Upon return to Norway, share experiences among the staff and volunteers for a period of two months
• Support partners in social media engagement related with the project

The following are essential requirements for both positions: 

• Aged 25 – 35 years
• Bachelor’s degree in social sciences, health science or other relevant fields for the positions 
• Professional work experience and preferably experience from volunteering in organisations 
• Knowledge of SRHR and gender equality related issues, and can adapt topics into other components in the SDGs using different working methods  
• Open minded and willing to adapt to new cultural contexts and to work with all people regardless of race, gender, ethnics, religion and country  
• Flexible and ready to perform different tasks and travel into different areas  
• Able to work independently and take initiative 
• Very good interpersonal and communication skills, and willing to learn 
• Work well in a team 
• Fluent in oral and written English 
• Must have long term residency in Norway 

All positions are for 12 months, start date 15 August 2025. 10 months in the host country and two months of work in YGlobal (Oslo) after coming home. Participation in a preparatory course by Norec is mandatory. Participants receive a salary in accordance with Norec’s regulations. In addition, housing, travel and insurance are covered by the programme. 

Application deadline 28^th of April. Send CV and cover letter to joseph.chileshe@kfuk-kfum.no . Please indicate which position(s) you are applying for. Please submit the documents in English, as the partner organizations will take part in the recruitment process.

About the participating organisations:

KFUK-KFUM Global (Yglobal) is a development and solidarity organisation, working for peace and justice with a particular emphasis on young people.  We partner with YMCAs and YWCAs in Africa, Asia and the Middle East. KFUK-KFUM Global has more than 15 years’ experience of running exchange programmes. 

Youth PeaceMakers (YPM) Tanzania is a youth-oriented organisation that provides space for interreligious, intergenerational, international, interracial platform. The vision is to be a lead organisation that values for Peace and Justice for all. YPM focuses on providing knowledge, skills and empowerment to youth, women and the community on issues of economic justice, climate justice and democratic citizenship. 

The Young Women’s Christian Association of Kenya (YWCA of Kenya) is a community organisation whose mission is to empower girls and young women to attain holistic growth through skills development, provision of safe spaces and advocacy.

Sterke møter på Vestbredden

I begynnelsen av desember 2024 reiste vi, en delegasjon fra den norske KFUK-KFUM-bevegelsen, på partnerbesøk til Vestbredden. Vi ønsket å vise solidaritet med våre kollegaer og alle som lider på grunn av konflikten som preger Palestina. Gjennom de tre dagene vi reiste rundt fikk vi på nytt bekreftet hvor viktig dette arbeidet er.

YMCA, YWCA og Joint Advocacy Initiative (JAI) jobber alle for ungdommers velvære og for fred i Palestina. Organisasjonene jobber konstant med å forbedre mental helse blant ungdom i konflikt, og å styrke rettighetene og mulighetene for unge med nedsatt funksjonsevne som årsak av militær vold. I tillegg bidrar de i en fredelig kamp for palestinske bønders rett til egen jord.

Møtene på denne reisen var sterkere enn noen gang, på grunn av den vanskelige situasjonen palestinerne lever i hver dag. Disse historiene vil være med oss videre i livet. Vi håper du vil ta deg tid til å lese dem.

Grunnet sikkerhets- og personvernshensyn velger vi å ikke vise ansiktene på enkelte av dem vi har møtt.

Ungdommer jobber for mennesker med funksjonsnedsettelser

Vi møtte unge kvinner og menn med funksjonsnedsettelser i flyktningeleiren i Jenin. Noen av dem er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre har fått det som et resultat av skader fra militære angrep. De fem ungdommene vi møtte, har startet en vennskapsgruppe som jobber for at myndighetene og lokalbefolkningen skal tilby skadede ungdommer flere tjenester. Deriblant har de jobbet for at personer som har fått alvorlige skader, skal ha tilgang til å tilrettelegge hjemmene sine og gjøre livet lettere på forskjellige måter. Det er bare YMCA East Jerusalem som er igjen i Jenin for å tilby ungdommer støtte og rehabilitering etter vold.

Psykologen med såpeboblene

En av psykologene fra YMCA East Jerusalem, som jobber i flyktningleiren i Jenin, forteller at hun pleier å ha med seg såpebobler på de første samtalene med de yngste. Det er en god måte å få dem til å puste rolig og jevnt. I flyktningleiren i Jenin møtte vi fire unge gutter som har opplevd utallige angrep. Mohammad (11), Amin (12), Mahmoud (11) og Mohammad (12) har alle vært vitne til gjentatte militære angrep hvor familiemedlemmer og venner er blitt drept og skadet. I møte med volden har de fått hjelp til å bearbeide sine traumer gjennom rehabiliteringsprogrammet til YMCA East Jerusalem, som gjennomføres i tett samarbeid med skolene drevet av UNRWA i flyktningleiren. YMCAs arbeid med lokalsamfunnet i Jenin skaper en sosial infrastruktur som bidrar til sikkerhet og gjør at man raskt får oversikt over behov etter angrep. Slik jobber de målrettet for at de unge skal få rask hjelp etter å ha opplevd vold.

YWCA of Palestine ser nytt håp i ungdom

YWCA of Palestine jobber med å bygge opp et program for ungdomsmedvirkning, og de har startet en ungdomsgruppe med 30 medlemmer. De har startet et opplæringsprogram for ungdommer som lærer dem hvordan de kan bruke sine egne stemmer til å påvirke samfunnet. «Vi merker i større grad nå enn før at ungdommene vi møter er mer bevisste sin egen verdi og ønsker å bruke sin stemme til å endre sin egen situasjon», sier Christie (24) som leder YWCAs arbeid i Betlehem. 

Alices fredelige kamp mot okkupasjonen

Alice sin gård er under press fra bosettere. «Vi oppfører oss ikke som de ønsker. De vil at vi skal ty til vold, men jeg snakker kun om kjærlighet», sier Alice mens hun ser utover eiendommen. Vi møter henne rett etter hun er sluppet ut fra varetekt. Kroppen hennes er full av blåmerker etter slag, men stemmen er rolig og behersket. Hun og hennes familie opplever trusler, og har flere ganger blitt utsatt for voldelige angrep fra bosettere som forsøker å overta huset og jorden deres. Alice dokumenterer hver konfrontasjon. To ganger har hun blitt arrestert og tiltalt for vold, men Alice har blitt frikjent i retten takket være videobevisene hun har samlet. Hun kjemper en fredelig kamp for å beholde hjemmet sitt.

En vennlig bonde med sterke røtter

Vi besøkte 75 år gamle Nicola Al Sarras, som er bonde. Han har mottatt 450 oliventrær fra Joint Advocacy Inititativ (JAI) gjennom Keep Hope Alive-kampanjen. Gjennom kampanjen samler JAI inn penger og kjøper inn oliventrær, som videre plantes for å sikre bøndenes eierskap til jorda. Mange av oliventrærne på Nicolas gård er plantet av KFUK-KFUMs folkehøgskoleelever. I tillegg gir JAI de palestinske bøndene juridisk hjelp i godt samarbeid med Flyktninghjelpen. Dette er dessverre nødvendig, fordi blant annet Nicolas gård er under press fra bosettere som truer hans eiendom. Nicola kjemper for å beholde jorden sin, vel vitende om at bosetterne kan ta over om han ikke drifter den. Og han er fast bestemt på å fortsette: «Hvis du ikke er sterk nok, vil vinden blåse deg av gårde», sier han.

Vi reiser fra partnerne våre rystet av å se hvordan vold, okkupasjon og rå undertrykkelse ødelegger liv og bryter ned samfunnet. Samtidig er vi overveldet over hvordan våre kollegaer tviholder på vårt verdigrunnlag og gjør alt de kan for sine medmennesker. Det gir håp om at en bedre fremtid er mulig.

Med mange ønsker om fred i Palestina og Israel,

Øivind Mehl Landmark (Generalsekretær i KFUK-KFUM Norge)
Gyrid Mangersnes (Styreleder i KFUK-KFUM Norge)
Kristin Bjorå (Fung. daglig leder i KFUK-KFUM Global)
Joachim Wallentin (Programrådgiver i KFUK-KFUM Global)

Nyhetsbildet ryster oss alle. Bombene regner over Gaza, og KFUK-KFUMs partnere, venner og deltakere er på flukt i et område på størrelse med Trondheim. Samtidig blir barn på Vestbredden, helt ned til 12-årsalderen, brutalt revet ut av sengene sine midt på natten og satt i arrest. Når de slippes fri, er mange bare et skall av seg selv. Midt i dette kaoset risikerer ansatte i YMCA livene sine for å gi sårt tiltrengt psykososial støtte til dem som trenger det mest. Det er vanskelig å holde håpet i live.

Hvordan påvirker en slik hverdag barn og unge? Mange har mistet alt – venner, familie, hjem og skole. Ingen steder er trygge. Overalt ser vi barn som er redde, ungdommer som har mistet håpet, og familier som prøver å overleve midt i ufattelige grusomheter. Mens krigen raser på Gaza, eskalerer også volden på Vestbredden, hvor daglige angrep på sivile rammer de mest sårbare ekstra hardt.

Vår partner YMCA i Øst-Jerusalem jobber utrettelig for å hjelpe. Gjennom mange år har de vært en trygg havn for unge, et sted hvor de kan finne ro, få mental helsehjelp og bearbeide traumatiske opplevelser. Dette arbeidet er nå viktigere enn noensinne.

Ungdom i Palestina har aldri kjent til noe annet enn et liv under okkupasjon, uten rettferdighet, uten like muligheter og uten fred. Gjennom YMCA får de en mulighet til å bearbeide vonde opplevelser gjennom samtaleterapi, som lar dem snakke om det de har vært gjennom og gradvis finne en vei videre. Dette arbeidet hjelper dem å velge en konstruktiv vei fremover, i stedet for å synke ned i destruktive mønstre. Og vi vet at det nytter – ungdommer som deltar, rapporterer om bedre livskvalitet og en større evne til å håndtere det umenneskelige presset de lever under.

Men situasjonen er kritisk. Etter 7. oktober 2023 er bevegelsesfriheten mellom landsbyene på Vestbredden enda mer begrenset. Det er farlig å svare på lokalbefolkningens behov, og de som forsøker, tar store sikkerhetsrisikoer. Samtidig er behovet for hjelp større enn noen gang.

Psykososial støtte, traumebehandling og trygge møteplasser er avgjørende for barn og unge i Palestina. Når skoler og hjem er borte, og fremtiden ser usikker ut, trenger de steder hvor de kan føle seg trygge og få hjelp til å bearbeide det de har opplevd. Gjennom din støtte kan vi sørge for at enda flere ungdommer får denne livsviktige hjelpen.

Din donasjon kan gi en unge en ny sjanse til å finne håp i en hverdag som ellers føles håpløs. Den kan gi dem verktøyene de trenger for å bygge en bedre fremtid – for seg selv og for sitt lokalsamfunn.

Bidra i dag og vær med på å gi håp og trygghet til ungdom som lever i en hverdag preget av vold, overgrep og frykt. Din støtte gjør en forskjell – akkurat nå.

Reisebrev fra Vestbredden

To dager etter Norge feiret sin grunnlovsdag reiste Kristin og Joachim fra KFUK-KFUM Global på besøk til partnere i Palestina. På et fly fullt med israelske ungdommer som hadde vært på Taylor Swift-konsert, ble kontrasten ganske stor når man er klar over at man skal møte mennesker som ikke har noen mulighet til å reise på en Taylor Swift-konsert. Mange ungdommer i Palestina har ikke engang mulighet til å reise til nabobyen sin.

På vei fra flyplassen vaiet et hav av israelske flagg langs motorveien på vei mot Jerusalem. Beskjeden på veien er klar. «Sammen skal vi vinne!» står det på skilt over veien og plakater på bygninger. Sammen betyr ikke alle, hører vi i løpet av besøket vårt.

Et folk under press

Partnerne våre er, som de alltid er når vi ankommer Vestbredden, gjestfrie, hyggelige og varme. De er glade for å se oss og vi er glade for å se dem. Siden vi mistet bagasjen vår på flyet og den ikke kunne leveres til Betlehem på grunn av at den israelske staten forbyr sine innbyggere å reise dit, var noe av det første vi måtte gjøre å handle klær i Betlehem. Betlehem er tomt. Mest fordi det er litt sent, men det er nå ekstremt få turister. De vanlige turistbutikkene som ellers alltid er åpne er oftere stengt, for nå er det ingen internasjonale som kommer. Ingen som besøker.

Økonomien til palestinere er enormt svekket etter 7. oktober. Pandemien gjorde at færre kom , flere mistet jobbene sine, og når folk akkurat hadde begynt å bygge seg opp igjen er det nå meget få som kommer på grunn av krigen. Det er høy arbeidsledighet i Palestina nå. Det går ut over alle, spesielt de unge. Når de ikke får jobb og det er vanskelig å starte noe eget, er det vanskelig å se for seg en selvstendig fremtid. Men de er også veldig redde for sin egen sikkerhet.

Etter krigen startet, har det israelske militæret begynt å fylle fengslene med unge vel som voksne. Du kan bli arrestert for å ytre deg i sosiale medier, eller hvis du har vært arrestert før. Og ungdom ned i 12 årsalderen havner i det israelske, militære fengselssystemet. Når palestinske unge sliter med å kjenne igjen vennene sine når de kommer ut av fengsel etter lang tid. Noen har mistet mye vekt fordi, som de forteller, de kun får servert et lite måltid om dagen. De blir også slått. Behandlingen i fengsel etter 7. oktober har blitt betraktelig verre. 

Rehabilitering av unge som har vært i israelske militærfengsler

Vi møter rehabiliteringsprogrammet til East Jerusalem YMCA som jobber med ungdom som har vært i fengsel eller som har opplevd at IDF (Israeli Defense Forces) angriper landsbyen deres. Ved å komme i kontakt med dem og gi dem psykososial støtte, hjelper de ungdommer med å få verktøy til å håndtere hverdagen sin og å bli reintegrert i samfunnet.  Vi snakker med koordinatoren for de psykososiale rådgiverne som sier at «Ungdommene er et skall av seg selv. De er ikke lenger ungdommer. De har opplevd for mye vondt og er for traumatiserte«. 

Når barn helt ned til tolv år har gått på rommet sitt, lukket døren og lagt seg til å sove, opplever de å bli ført bort midt på natten. De bråvåkner av at militære styrker drar dem ut av rommet mens foreldrene ser på hjelpeløse. De som skulle beskytte dem kan ikke beskytte dem. Det er noe som brister i disse ungdommene. De forteller rådgiverne at i fengselet blir de fortalt at foreldrene deres ikke bryr seg om dem og det er derfor de ikke kommer på besøk. De får ingen rettergang annet enn den israelske militærdomstolen som dømmer over 99% av palestinere som blir arrestert skyldig. Der sitter de fra uker til måneder. Når de kommer ut, er de forandret. De har måttet vokse opp altfor fort.

Det viktigste rehabiliteringsprogrammet gjør er å la disse ungdommene snakke ut om det de har opplevd. Da løsner noe. De hjelper ungdommene og foreldrene å reparere forholdet dem imellom. De hjelper dem rett og slett til å ikke måtte være voksne i så ung alder. Når dette skjer raskt etter at de opplever traumet ser rehabiliteringsprogrammet at disse ungdommene blir produktive borgere i samfunnet. De hjelper dem å finne den konstruktive veien, ikke den destruktive. Rehabiliteringsprogrammet fortsetter dette arbeidet fordi de ser at det hjelper. 

Rehabiliteringsprogrammet jobber over hele Vestbredden. Nå er bevegelsesfriheten mellom landsbyene enda mer begrenset enn det var før 7. oktober. Nå er det rett og slett farlig å bevege seg fra landsby til landsby. Derfor har rehabiliteringsprogrammet lokale rådgivere i flere landsbyer, så man ikke må ta den farlige veien fra hovedkontoret og ut til landsbyene . Lokalsamfunnene stoler på disse rådgiverne og ungdommene som får hjelp av dem sprer dette til andre de kjenner som trenger det. Rehabiliteringsprogrammet til YMCA East Jerusalem har et godt rykte rundt om i Palestina, og de jobber hver dag for å ivareta kvaliteten i arbeidet de gjør, til tross for den vanskelige situasjonen landet deres nå befinner seg i. 

Kvinner i fokus

Når vi besøker Palestina YWCA i Ramallah, møter vi Selina som jobber med programmene. Hun forteller at den enormt pressede økonomien til den palestinske befolkningen gjør at det kreves mer av kvinner i samfunnet. Siden menn som vanligvis jobber med turisme innenfor bygningsarbeid eller har jobb i Israel eller omkringliggende israelske bosetninger, nå ikke har jobb lenger, må kvinnene i større grad inn på arbeidsmarkedet.

Opplæring og utdanning av kvinner er derfor viktig slik at de også kan bidra til familiens økonomi når mange menn har mistet jobben.

Et kjent resultat av økt lediggang er at rapporteringer om vold i hjemmet øker. Dette gjelder også kvinner i Palestina. Dette er en utvikling Palestina YWCA er bekymret for og følger med på.

Keep Hope Alive

Det mest foruroligende med vår tur til Palestina, var hvor håpløst alt virker. Vi kjenner igjen dette fra hvordan vi ser det som skjer i Palestina fra Norge. Det virker som om dette ingen ende vil ta.

Vi hører fra partnerne, i samtale, at håpet for fremtiden er svekket. De ser hva som skjer på Gaza med sine egne. Dette påvirker deres hverdag. Volden øker på Vestbredden. Mens vi var der, ble Jenin, hvor en YMCA-rådgiver befant seg, beleiret av IDF. Åtte døde, inkludert en ung gutt og en lege på vei til jobb. Økt sikkerhetstrussel mot palestinere på Vestbredden påvirker partnerne våre i hverdagen.

“I have little hope for the future now. The only thing I can do for it, is to help my daughters with their homework.” sa en av de ansatte til oss i etterkant av 7. oktober.

Håpet har ikke bedret seg stort siden da, og da vi dro fra Vestbredden for denne gangen, var det klart for oss at det er viktigere enn noen gang å holde palestinernes mantra levende. Keep Hope Alive.

Du vil kanskje lese mer om: