Vil du representere KFUK-KFUM bevegelsen på FNs klimatoppmøte?
Hvert år arrangeres FNs klimatoppmøte (COP), som er den viktigste internasjonale møteplassen for å diskutere løsninger for klimakrisa. KFUK-KFUM-bevegelsen lyser nå ut en delegatplass til FNs klimatoppmøte for de neste to årene. Den kommende konferansen vil finne sted i Belém, Brasil, fra 10. til 21. november 2025. Man trenger ikke være ekspert på tematikken for å søke plassene, og man behøver heller ikke ha vært på internasjonale møter som dette tidligere. Man vil bli koblet opp mot både andre delegasjoner fra KFUK-KFUM-bevegelsen internasjonalt som skal dra, samt nettverket som jobber med denne tematikken i Norge.
Som delegat for KFUK-KFUM-bevegelsen representerer man de tre organisasjonene som utgjør bevegelsen, altså Norges KFUK-KFUM, KFUK-KFUM Speideren og KFUK-KFUM Global.
Hva vi ser etter:
Du bør ha god kjennskap til KFUK-KFUM bevegelsen
Du bør være mellom 18 og 30 år
Du har interesse for og kunnskap om klimakrisa og klimarettferdigher
Krav:
Du deltar på skolering i forkant og bruker tid på å sette deg godt inn i sakene på forhånd og under forhandlingene
Du holder seminarer og workshops for andre unge i bevegelsen om klimarelaterte temaer, både i forkant og etterkant av forhandlingene.
Deler det som skjer på sosiale medier, i samarbeid med staben til KFUK-KFUM Global
Skriver en liten tekst om det som skjedde i FN
Tar bilder på konferansen som kan brukes for å dele det som skjer
Deltar på forhandlingene under hele perioden fra 10. til 21. november
Noe etterarbeid i etterkant må påregnes, for eksempel å skrive kronikker
Det var en veldig spennende opplevelse, å være så tett på verdensledere, og ikke minst enormt mange kunnskapsrike folk fra sivilsamfunn over hele verden som kjemper for en levelig klode!
Vi oppfordrer spesielt personer med funksjonsvariasjoner å søke. Vi vil gjøre vårt beste for å tilrettelegge for en inkluderende prosess.
Meld din interesse ved å sende et kort motivasjonsbrev på ca. 1/2 side til frivilligkoordinator i KFUK-KFUM Global, Erika Jacobs på erika.jacobs@yglobal.no innen 12. februar.
I begynnelsen av desember 2024 reiste vi, en delegasjon fra den norske KFUK-KFUM-bevegelsen, på partnerbesøk til Vestbredden. Vi ønsket å vise solidaritetmed våre kollegaer og alle som lider på grunn av konflikten som preger Palestina. Gjennom de tre dagene vi reiste rundt fikk vi på nytt bekreftet hvor viktig dette arbeidet er.
YMCA, YWCA og Joint Advocacy Initiative (JAI) jobber alle for ungdommers velvære og for fred i Palestina. Organisasjonene jobber konstant med å forbedre mental helse blant ungdom i konflikt, og å styrke rettighetene og mulighetene for unge med nedsatt funksjonsevne som årsak av militær vold. I tillegg bidrar de i en fredelig kamp for palestinske bønders rett til egen jord.
Møtene på denne reisen var sterkere enn noen gang, på grunn av den vanskelige situasjonen palestinerne lever i hver dag. Disse historiene vil være med oss videre i livet. Vi håper du vil ta deg tid til å lese dem.
Grunnet sikkerhets- og personvernshensyn velger vi å ikke vise ansiktene på enkelte av dem vi har møtt.
Ungdommer jobber for mennesker med funksjonsnedsettelser
Vi møtte unge kvinner og menn med funksjonsnedsettelser i flyktningeleiren i Jenin. Noen av dem er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre har fått det som et resultat av skader fra militære angrep. De fem ungdommene vi møtte, har startet en vennskapsgruppe som jobber for at myndighetene og lokalbefolkningen skal tilby skadede ungdommer flere tjenester. Deriblant har de jobbet for at personer som har fått alvorlige skader, skal ha tilgang til å tilrettelegge hjemmene sine og gjøre livet lettere på forskjellige måter. Det er bare YMCA East Jerusalem som er igjen i Jenin for å tilby ungdommer støtte og rehabilitering etter vold.
1: Den norske delegasjon sammen med våre palestinske kollegaer i Jenin2: YMCA i Jenin3: Gravlund i Jenin
Den norske delegasjon sammen med våre palestinske kollegaer i Jenin
YMCA i Jenin
Gravlund i Jenin
Psykologen med såpeboblene
En av psykologene fra YMCA East Jerusalem, som jobber i flyktningleiren i Jenin, forteller at hun pleier å ha med seg såpebobler på de første samtalene med de yngste. Det er en god måte å få dem til å puste rolig og jevnt. I flyktningleiren i Jenin møtte vi fire unge gutter som har opplevd utallige angrep. Mohammad (11), Amin (12), Mahmoud (11) og Mohammad (12) har alle vært vitne til gjentatte militære angrep hvor familiemedlemmer og venner er blitt drept og skadet. I møte med volden har de fått hjelp til å bearbeide sine traumer gjennom rehabiliteringsprogrammet til YMCA East Jerusalem, som gjennomføres i tett samarbeid med skolene drevet av UNRWA i flyktningleiren. YMCAs arbeid med lokalsamfunnet i Jenin skaper en sosial infrastruktur som bidrar til sikkerhet og gjør at man raskt får oversikt over behov etter angrep. Slik jobber de målrettet for at de unge skal få rask hjelp etter å ha opplevd vold.
YWCA of Palestine ser nytt håp i ungdom
YWCA of Palestine jobber med å bygge opp et program for ungdomsmedvirkning, og de har startet en ungdomsgruppe med 30 medlemmer. De har startet et opplæringsprogram for ungdommer som lærer dem hvordan de kan bruke sine egne stemmer til å påvirke samfunnet. «Vi merker i større grad nå enn før at ungdommene vi møter er mer bevisste sin egen verdi og ønsker å bruke sin stemme til å endre sin egen situasjon», sier Christie (24) som leder YWCAs arbeid i Betlehem.
På besøk hos YWCA i Betlehem
Alices fredelige kamp mot okkupasjonen
Alice sin gård er under press fra bosettere. «Vi oppfører oss ikke som de ønsker. De vil at vi skal ty til vold, men jeg snakker kun om kjærlighet», sier Alice mens hun ser utover eiendommen. Vi møter henne rett etter hun er sluppet ut fra varetekt. Kroppen hennes er full av blåmerker etter slag, men stemmen er rolig og behersket. Hun og hennes familie opplever trusler, og har flere ganger blitt utsatt for voldelige angrep fra bosettere som forsøker å overta huset og jorden deres. Alice dokumenterer hver konfrontasjon. To ganger har hun blitt arrestert og tiltalt for vold, men Alice har blitt frikjent i retten takket være videobevisene hun har samlet. Hun kjemper en fredelig kamp for å beholde hjemmet sitt.
Alice har flere ganger blitt utsatt for voldelige angrep i kampen om å beholde hjemme sitt
En vennlig bonde med sterke røtter
Vi besøkte 75 år gamle Nicola Al Sarras, som er bonde. Han har mottatt 450 oliventrær fra Joint Advocacy Inititativ (JAI) gjennom Keep Hope Alive-kampanjen. Gjennom kampanjen samler JAI inn penger og kjøper inn oliventrær, som videre plantes for å sikre bøndenes eierskap til jorda. Mange av oliventrærne på Nicolas gård er plantet av KFUK-KFUMs folkehøgskoleelever. I tillegg gir JAI de palestinske bøndene juridisk hjelp i godt samarbeid med Flyktninghjelpen. Dette er dessverre nødvendig, fordi blant annet Nicolas gård er under press fra bosettere som truer hans eiendom. Nicola kjemper for å beholde jorden sin, vel vitende om at bosetterne kan ta over om han ikke drifter den. Og han er fast bestemt på å fortsette: «Hvis du ikke er sterk nok, vil vinden blåse deg av gårde», sier han.
Nicola Al Sarras (75 år) kjemper for å beholde jorda si
Vi reiser fra partnerne våre rystet av å se hvordan vold, okkupasjon og rå undertrykkelse ødelegger liv og bryter ned samfunnet. Samtidig er vi overveldet over hvordan våre kollegaer tviholder på vårt verdigrunnlag og gjør alt de kan for sine medmennesker. Det gir håp om at en bedre fremtid er mulig.
Med din støtte kan vi hjelpe enda flere ungdom utsatt for vold, overgrep og traumer i Palestina!
Nyhetsbildet ryster oss alle. Bombene regner over Gaza, og KFUK-KFUMs partnere, venner og deltakere er på flukt i et område på størrelse med Trondheim. Samtidig blir barn på Vestbredden, helt ned til 12-årsalderen, brutalt revet ut av sengene sine midt på natten og satt i arrest. Når de slippes fri, er mange bare et skall av seg selv. Midt i dette kaoset risikerer ansatte i YMCA livene sine for å gi sårt tiltrengt psykososial støtte til dem som trenger det mest. Det er vanskelig å holde håpet i live.
Hvordan påvirker en slik hverdag barn og unge? Mange har mistet alt – venner, familie, hjem og skole. Ingen steder er trygge. Overalt ser vi barn som er redde, ungdommer som har mistet håpet, og familier som prøver å overleve midt i ufattelige grusomheter. Mens krigen raser på Gaza, eskalerer også volden på Vestbredden, hvor daglige angrep på sivile rammer de mest sårbare ekstra hardt.
Vår partner YMCA i Øst-Jerusalem jobber utrettelig for å hjelpe. Gjennom mange år har de vært en trygg havn for unge, et sted hvor de kan finne ro, få mental helsehjelp og bearbeide traumatiske opplevelser. Dette arbeidet er nå viktigere enn noensinne.
Ungdom i Palestina har aldri kjent til noe annet enn et liv under okkupasjon, uten rettferdighet, uten like muligheter og uten fred. Gjennom YMCA får de en mulighet til å bearbeide vonde opplevelser gjennom samtaleterapi, som lar dem snakke om det de har vært gjennom og gradvis finne en vei videre. Dette arbeidet hjelper dem å velge en konstruktiv vei fremover, i stedet for å synke ned i destruktive mønstre. Og vi vet at det nytter – ungdommer som deltar, rapporterer om bedre livskvalitet og en større evne til å håndtere det umenneskelige presset de lever under.
Men situasjonen er kritisk. Etter 7. oktober 2023 er bevegelsesfriheten mellom landsbyene på Vestbredden enda mer begrenset. Det er farlig å svare på lokalbefolkningens behov, og de som forsøker, tar store sikkerhetsrisikoer. Samtidig er behovet for hjelp større enn noen gang.
Psykososial støtte, traumebehandling og trygge møteplasser er avgjørende for barn og unge i Palestina. Når skoler og hjem er borte, og fremtiden ser usikker ut, trenger de steder hvor de kan føle seg trygge og få hjelp til å bearbeide det de har opplevd. Gjennom din støtte kan vi sørge for at enda flere ungdommer får denne livsviktige hjelpen.
Din donasjon kan gi en unge en ny sjanse til å finne håp i en hverdag som ellers føles håpløs. Den kan gi dem verktøyene de trenger for å bygge en bedre fremtid – for seg selv og for sitt lokalsamfunn.
Bidra i dag og vær med på å gi håp og trygghet til ungdom som lever i en hverdag preget av vold, overgrep og frykt. Din støtte gjør en forskjell – akkurat nå.
Uttalelse vedrørende Daglig leder i KFUK-kFUM global
Flere medier har de siste dagene omtalt Daglig Leder i KFUK-KFUM Global, og hans sykemelding. Som styre og arbeidsgiver har vi ikke mulighet til å gå inn i detaljer i denne saken.
Arbeidstaker følges opp av styret i KFUK-KFUM Global etter de retningslinjer som ligger for en slik prosess, og det er en god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi gjør dette basert på et fullverdig faktabilde og med omsorg for vår ansatt. Som arbeidsgiver har vi ikke mulighet til å kommentere realitetene knyttet til sykemeldingen. Vi ber om forståelse rundt dette.
Glad-Gjernes har, under sin sykepermisjon, ikke fungert som Daglig leder for KFUK-KFUM Global.
Vi ønsker også å informere om at vår styreleder, Eirin Smedsrud Bekk, aldri har stilt til intervju av Finansavisen i denne saken.
Årlig arrangerer FN en internasjonal kvinnekommisjon i New York, hvor FNs medlemsland, organisasjoner, næringslivet og sivilsamfunnet samler seg for å diskutere kjønnsrettferdighet og legge grunnlaget for politikk og implementering.
I år (2024) var vi, Lovisa Petersson og Radwa Godor, KFUK-KFUM bevegelsens delegater. Lovisa var delegat for andre gang, og Radwa for første gang, og skal dermed tilbake neste år. Årets tema for FNs kvinnetoppmøte, CSW68, var likestilling og styrking av kvinner og jenter i konteksten av fattigdom, styrking av institusjoner, og finansiering. Temaet er veldig bredt, så her kommer en kort oppsummering av noen av temaene vi tok en dypdykk i under kommisjonen, samt noen av våre opplevelser.
Det lå en mørk skygge over CSW68. Grunnen? Det pågående folkemordet og okkupasjonen i Palestina. Vi fikk høre hjerteskjærende historier fra overlevende fra Gaza, samtidig en sterk oppfordring om at FN, verdens land, næringslivet og sivilsamfunnet, altså vi alle, må gjøre mer for å oppnå rettferdig fred. Mange talte for Palestina, hvilket gjorde store intrykk på oss. Samtidig var det også motstemmer tilstede, og selv om vi kun møtte noen få, vet vi at det var flere. Det er nok mange som undrer seg over: om ikke FN kan stoppe et folkemord i Palestina, hva er det FN kan gjøre da? Lovisa stilte dette til en palestinsk akademiker som har vokst opp i Vestbredden og som var med på flere arrangementer. Hun svarte at FN har et stort potensiale, og man må jobbe for at FN klarer å komme til det punktet hvor organet kan løse konflikter rettferdig. Man må ikke miste håpet og tenke at det er fortapt.
Under CSW68 var også SRHR (seksuell og reproduktiv helse og rettigheter) et viktig tema, og flere aktører ga innsikt fra sine arbeidserfaringer. I tillegg delte modige kvinner som var ofre for SRHR-krenkelser, sine hjerteskjærende opplevelser. På CSW var det også en møteplass hvor unge kunne ha dialoger på tvers av bakrunn og landegrenser, kalt Youth Forum. Unge kvinnelige ledere bidro aktivt i diskusjonen, med formål om å utrydde fattigdom og fremme likestilling. Ved å bli delt i mindre grupper, kunne vi ha interaktive samtaler. Herav ble en rekke viktige temaer adressert, blant annet at vi mangler stemmene til flere unge kvinner som står midt i kampen mot fattigdom. Ett av løsningsforslagene var at flere land bør prioritere å sende ungdomsdelegater til å delta på FNs kommisjoner, for å sikre en bredere representasjon av samfunnet.
Oppsummert vil vi si at CSW68 var både lærerikt og spennende å delta på, da det ga oss en unik mulighet til å utrykke våre synspunkter og utvide våre kunnskaper. Spesielt inspirerende var å vitne unge kvinner som tok til orde under konfliktfylte temaer. Et stort høydepunkt på reisen var å komme i kontakt med andre YWCA-grupper som var tilstedet under CSW68. Vi delte erfaringer, kunnskap og knyttet bånd med hverandre. Veldig motiverende og stas! Reisen resulterte i en stor motivasjon til å oppnå den samme dyktigheten og modigheten, og forstette å heve stemmen for å oppnå likestilling globalt.
1: Lovisa på FNs Kvinnetoppmøte 2024.2: Radwa på FNs Kvinnetoppmøte 2024.
To dager etter Norge feiret sin grunnlovsdag reiste Kristin og Joachim fra KFUK-KFUM Global på besøk til partnere i Palestina. På et fly fullt med israelske ungdommer som hadde vært på Taylor Swift-konsert, ble kontrasten ganske stor når man er klar over at man skal møte mennesker som ikke har noen mulighet til å reise på en Taylor Swift-konsert. Mange ungdommer i Palestina har ikke engang mulighet til å reise til nabobyen sin.
På vei fra flyplassen vaiet et hav av israelske flagg langs motorveien på vei mot Jerusalem. Beskjeden på veien er klar. «Sammen skal vi vinne!» står det på skilt over veien og plakater på bygninger. Sammen betyr ikke alle, hører vi i løpet av besøket vårt.
Et folk under press
Partnerne våre er, som de alltid er når vi ankommer Vestbredden, gjestfrie, hyggelige og varme. De er glade for å se oss og vi er glade for å se dem. Siden vi mistet bagasjen vår på flyet og den ikke kunne leveres til Betlehem på grunn av at den israelske staten forbyr sine innbyggere å reise dit, var noe av det første vi måtte gjøre å handle klær i Betlehem. Betlehem er tomt. Mest fordi det er litt sent, men det er nå ekstremt få turister. De vanlige turistbutikkene som ellers alltid er åpne er oftere stengt, for nå er det ingen internasjonale som kommer. Ingen som besøker.
1: Betlehem er helt tom.2: Kristin (daglig leder i KFUK-KFUM Global) og Muhanad (daglig leder i Joint Advocacy Initiativ) snakker i Betlehems tomme gater
Betlehem er helt tom.
Kristin (daglig leder i KFUK-KFUM Global) og Muhanad (daglig leder i Joint Advocacy Initiativ) snakker i Betlehems tomme gater
Økonomien til palestinere er enormt svekket etter 7. oktober. Pandemien gjorde at færre kom , flere mistet jobbene sine, og når folk akkurat hadde begynt å bygge seg opp igjen er det nå meget få som kommer på grunn av krigen. Det er høy arbeidsledighet i Palestina nå. Det går ut over alle, spesielt de unge. Når de ikke får jobb og det er vanskelig å starte noe eget, er det vanskelig å se for seg en selvstendig fremtid. Men de er også veldig redde for sin egen sikkerhet.
Etter krigen startet, har det israelske militæret begynt å fylle fengslene med unge vel som voksne. Du kan bli arrestert for å ytre deg i sosiale medier, eller hvis du har vært arrestert før. Og ungdom ned i 12 årsalderen havner i det israelske, militære fengselssystemet. Når palestinske unge sliter med å kjenne igjen vennene sine når de kommer ut av fengsel etter lang tid. Noen har mistet mye vekt fordi, som de forteller, de kun får servert et lite måltid om dagen. De blir også slått. Behandlingen i fengsel etter 7. oktober har blitt betraktelig verre.
Rehabilitering av unge som har vært i israelske militærfengsler
Vi møter rehabiliteringsprogrammet til East Jerusalem YMCA som jobber med ungdom som har vært i fengsel eller som har opplevd at IDF (Israeli Defense Forces) angriper landsbyen deres. Ved å komme i kontakt med dem og gi dem psykososial støtte, hjelper de ungdommer med å få verktøy til å håndtere hverdagen sin og å bli reintegrert i samfunnet. Vi snakker med koordinatoren for de psykososiale rådgiverne som sier at «Ungdommene er et skall av seg selv. De er ikke lenger ungdommer. De har opplevd for mye vondt og er for traumatiserte«.
Når barn helt ned til tolv år har gått på rommet sitt, lukket døren og lagt seg til å sove, opplever de å bli ført bort midt på natten. De bråvåkner av at militære styrker drar dem ut av rommet mens foreldrene ser på hjelpeløse. De som skulle beskytte dem kan ikke beskytte dem. Det er noe som brister i disse ungdommene. De forteller rådgiverne at i fengselet blir de fortalt at foreldrene deres ikke bryr seg om dem og det er derfor de ikke kommer på besøk. De får ingen rettergang annet enn den israelske militærdomstolen som dømmer over 99% av palestinere som blir arrestert skyldig. Der sitter de fra uker til måneder. Når de kommer ut, er de forandret. De har måttet vokse opp altfor fort.
Det viktigste rehabiliteringsprogrammet gjør er å la disse ungdommene snakke ut om det de har opplevd. Da løsner noe. De hjelper ungdommene og foreldrene å reparere forholdet dem imellom. De hjelper dem rett og slett til å ikke måtte være voksne i så ung alder. Når dette skjer raskt etter at de opplever traumet ser rehabiliteringsprogrammet at disse ungdommene blir produktive borgere i samfunnet. De hjelper dem å finne den konstruktive veien, ikke den destruktive. Rehabiliteringsprogrammet fortsetter dette arbeidet fordi de ser at det hjelper.
Fra YMCA sine kontorer i Beit Sahour på Vestbredden
Rehabiliteringsprogrammet jobber over hele Vestbredden. Nå er bevegelsesfriheten mellom landsbyene enda mer begrenset enn det var før 7. oktober. Nå er det rett og slett farlig å bevege seg fra landsby til landsby. Derfor har rehabiliteringsprogrammet lokale rådgivere i flere landsbyer, så man ikke må ta den farlige veien fra hovedkontoret og ut til landsbyene . Lokalsamfunnene stoler på disse rådgiverne og ungdommene som får hjelp av dem sprer dette til andre de kjenner som trenger det. Rehabiliteringsprogrammet til YMCA East Jerusalem har et godt rykte rundt om i Palestina, og de jobber hver dag for å ivareta kvaliteten i arbeidet de gjør, til tross for den vanskelige situasjonen landet deres nå befinner seg i.
Kvinner i fokus
Når vi besøker Palestina YWCA i Ramallah, møter vi Selina som jobber med programmene. Hun forteller at den enormt pressede økonomien til den palestinske befolkningen gjør at det kreves mer av kvinner i samfunnet. Siden menn som vanligvis jobber med turisme innenfor bygningsarbeid eller har jobb i Israel eller omkringliggende israelske bosetninger, nå ikke har jobb lenger, må kvinnene i større grad inn på arbeidsmarkedet.
Opplæring og utdanning av kvinner er derfor viktig slik at de også kan bidra til familiens økonomi når mange menn har mistet jobben.
Et kjent resultat av økt lediggang er at rapporteringer om vold i hjemmet øker. Dette gjelder også kvinner i Palestina. Dette er en utvikling Palestina YWCA er bekymret for og følger med på.
Keep Hope Alive
Det mest foruroligende med vår tur til Palestina, var hvor håpløst alt virker. Vi kjenner igjen dette fra hvordan vi ser det som skjer i Palestina fra Norge. Det virker som om dette ingen ende vil ta.
Vi hører fra partnerne, i samtale, at håpet for fremtiden er svekket. De ser hva som skjer på Gaza med sine egne. Dette påvirker deres hverdag. Volden øker på Vestbredden. Mens vi var der, ble Jenin, hvor en YMCA-rådgiver befant seg, beleiret av IDF. Åtte døde, inkludert en ung gutt og en lege på vei til jobb. Økt sikkerhetstrussel mot palestinere på Vestbredden påvirker partnerne våre i hverdagen.
“I have little hope for the future now. The only thing I can do for it, is to help my daughters with their homework.” sa en av de ansatte til oss i etterkant av 7. oktober.
Håpet har ikke bedret seg stort siden da, og da vi dro fra Vestbredden for denne gangen, var det klart for oss at det er viktigere enn noen gang å holde palestinernes mantra levende. Keep Hope Alive.
Jeg heter Anna og var så heldig å delta på FNs klimatoppmøte på vegne av KFUK-KFUM Global. Det foregikk to uker i desember i Dubai, og her kommer et lite reisebrev!
Jeg landet i en by med høye skyskrapere midt i ørkenen (og verdens høyeste bygning), lange sandstrender, kunstige øyer, seksfelts motorvei i begge retninger og kjøpesentre – Dubai. Dette var bakteppe for toppmøtet som samler statsledere, næringsliv og sivilsamfunn fra hele verden. I en urolig verden, er det oppmuntrende at land samles på klimatoppmøtet for å samarbeide om, og diskutere løsninger på klimaendringene vi står ovenfor. Tiden ble tilbrakt på et gigantisk konferanse-område i utkanten av byen. Jeg samarbeidet tett med andre norske organisasjoner gjennom Forum for utvikling og miljø. Det var veldig lærerikt. Mitt mål var å kjempe for klimarettferdighet opp mot norske politikere og komme med et ungdomsperspektiv på løsninger, i tillegg til å lære mest mulig om hvordan en slik internasjonal prosess fungerer. Vi hadde god kontakt med norsk politisk ledelse og ulike ministre som deltok på toppmøtet. Vi prøvde å påvirke politikerne og fagfolk i Klima og miljø-departementet til å være ambisiøse inn i forhandlingene med andre land.
På konferansearenaen var det tematiske møter om for eksempel klimafinansiering, utslippsreduksjoner og «den globale gjennomgangen» – om hvordan verden ligger an til å nå målene i Parisavtalen om å redusere global oppvarming til 1,5 grad. Noen viktige ting som skjedde var at ”tap og skade”-fondet ble vedtatt, som er positivt for å sørge for klimafinansiering til land i det globale Sør. Det er viktig at land med ansvar for klimaendringene bidrar finansielt til fondet. Sluttdokumentet nevner behovet for «overgang vekk fra fossil energi». Det er historisk at fossil energi nevnes i slutteksten, men det er nødvendig at land følger opp dette punktet.
Det var en veldig spennende opplevelse, å være så tett på verdensledere, og ikke minst enormt mange kunnskapsrike folk fra sivilsamfunn over hele verden som kjemper for en levelig klode.
26. februar flytter KFUK-KFUM-bevegelsen inn i Frivillighetens hus i Christian Krohgs gate 10. Vi ser frem til å dele huset med andre frivillige organisasjoner, blant annet LNU, Norsk Friluftsliv og Frivillighet Norge.
Foto: Knut Neerland-Magent
Det er like enkelt å besøke oss i Christian Krohgs gate som det var å besøke oss i Grubbegata. De nærmeste stoppene med kollektivtransport er Grønland og Jernbanetorget med t-bane, Nybrua eller Storgata med trikk og Hausmanns bru med buss. Du kan også ta tog til Oslo S og gå 10 minutter for å komme til oss.
Leie av møteromslokaler
I tillegg til at dere kan bruke våre møteromslokaler gratis som tidligere, er det også mulig å leie møtelokaler i Frivillighetens hus mot betaling. Mer informasjon om dette kommer. Vi får også et eget frivilligrom som kan brukes av alle våre flotte frivillige! Det passer til alt fra å lage plakater til demonstrasjoner til å ha gode samtaler. For å booke møterom og frivilligrommet kan du sende en e-post til global@yglobal.no.
Vi gleder oss veldig til å komme inn i nye lokaler og ser frem til å få besøk av deg!
Med stor sorg og bekymring mottok KFUK-KFUM Norge i dag rapporter om at YMCA sine lokaler i Gaza by har blitt rammet av et luftangrep.
Oppdatering: 22. desemberla Aljazeera ut en videoreportasje fra Gaza YMCA. Den kan du se nederst. Åtte mennesker er drept, mange er skadet, store deler av området er ødelagt og alle som søkte tilflukt der har flyktet.
“Vi jobber på spreng med å få kontakt med kollegaer som er på stedet, men all kommunikasjon til de som har søkt tilflukt i Gaza YMCA sine lokaler har vært brutt siden angrepet. Vi frykter at sannheten som etter hvert vil komme for en dag er langt verre enn de første ubekreftede meldingene vi til nå har mottatt. Vi står overfor en uvisshet som er forferdelig”
Generalsekretær i KFUK-KFUM Norge Øivind Mehl Landmark
De første ubekreftede meldingene vi har mottatt fra kollegaer på Gaza forteller oss at en bombe har truffet barnehagen til YMCA og at 12 mennesker som hadde søkt tilflukt der er drept. I YMCA sine bygninger og i kirkene i byen har mange YMCA medlemmer, store deler av Gazas kristne befolkning, og andre sivile fra lokalmiljøet søkt tilflukt i det de har trodd har vært trygge områder.
“YMCA har vært regnet som et trygt sted, skjermet for direkte angrep tidligere, på lik linje med FN institusjoner og skoler. Nå finnes det ikke trygge steder igjen å flykte til. De siste ukene har vi mottatt meldinger om at situasjonen er i ferd med å bli helt ulevelig og håpet for en løsning forsvinner» sier Kristin Bjorå utenlandsleder i KFUK-KFUM Global.
Samtidig har det i løpet av helgen kommet nyheter om at kirkene i Gaza by også er under angrep. I helgen ble det rapportert at en mor og hennes datter, på vei til et toalett, ble drept av skarpskyttere fra det israelske militæret. Silke hendelser, sammen med mangelen på vann og elektrisitet i kirken, skaper en situasjon hvor det blir umulig og farlig å dekke selv de mest grunnleggende behov.
“De som har søkt tilflukt i kirkene og hos Gaza YMCA nektes tilgang på mat, vann og helsehjelp. Samtidig vet vi at de som forsøker å bevege seg ut av lokalene, eller inne på de deler av området som Israels skarpskyttere kan dekke, risikerer å bli skutt og drept. Noen hundre sivile sitter her fast i en forferdelig situasjon med valget mellom å sulte eller tørste i hjel, eller bli skutt hvis de beveger seg ut”, sier Landmark.
En rapport fra Human Rights Watch og Amnesty sin dokumentasjon av pågående menneskerettighetsbrudd peker også på bruk av sult som våpen i krigen, noe som ytterligere forsterker bildet av brudd på menneskerettighetene.
«Det som skjer i Gaza akkurat nå er er i mine øyne klare krigsforbrytelser. Kollektiv avstraffelse er en krigsforbrytelse; og vi ser en hel sivilbefolkning som nektes tilgang på mat, vann og helsehjelp. Tvangsflytting er en krigsforbrytelse; og vi ser en sivilbefolkning som jages fra skanse til skanse i jakt etter trygghet. Vilkårlige, uforholdsmessige og bevisste angrep mot en sivilbefolkning er en krigsforbrytelse; og nå ser vi en hel befolkning holdes til ansvar for Hamas sitt angrep 7. oktober. Disse handlingene bryter ikke bare med folkeretten, men de utfordrer vår forståelse av menneskeverd og medmenneskelighet. Hva er verdiene våre og vårt menneskesyn verdt, hvis vi kan stå og se på dette uten å handle?» spør Landmark.
Det kan kjennes som om vi står uten handlingsalternativer. Men noe kan vi som enkeltmennesker og organisasjoner gjøre for å legge press på verdens ledere for å få en slutt på lidelsene:
KFUK-KFUM Norge oppfordrer sammen med våre verdensbevegelser YMCA og YWCA det internasjonale samfunnet til å gripe inn og sikre en umiddelbar stans i krigshandlingene.
Vi oppfordrer alle medmennesker til å engasjere seg og gi så mye støtte de kan til sivilsamfunnsorganisasjoner som redder liv og kjemper for den palestinske sivilbefolkningens rettigheter.
Vi oppfordrer alle nordmenn som er i gang med juleforberedelser om å ikke kjøpe produkter som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av Palestina. Hos KFUK-KFUM Global kan du lese mer om boikott som virkemiddel og hvilke produsenter det kan være lurt å styre unna om du ikke indirekte vi støtte okkupasjonen.
«Vi og hele YMCA-bevegelsen står sammen med våre kolleger og venner i Gaza. De ber oss om å fortelle om det som skjer i Palestina og legge press på verdens ledere til å gripe inn. Vi vil fortsette å kjempe for rettferdighet, og ber om fred for alle mennesker i regionen,» avslutter Landmark.
23. desember delte Aljazeera reportasje fra Gaza YMCA.
Det å gravlegge 18 venner og familiemedlemmer på en dag, er noe jeg aldri hadde sett for meg at jeg måtte gjøre.
Medlem i YMCA Gaza
7. oktober våknet vi til de sjokkerende nyhetene om Hamas sitt angrep. Denne lørdagen skjønte vi at dette ikke ville bli et kortvarig luftangrep. Israel erklærte krig mot Gaza samme dag og situasjonen eskalerte raskt. Det tok ikke lang tid før luftangrep var i gang og angrepene var rettet mot alle områder av Gaza – hus, nabolag og skoler.
To dager etter angrepene startet bestemte vi oss for å forlate hjemmet vårt og dra til Saint Pyrphylious Church, vår ortodokse kirke, for å søke tilflukt der. Vi håpet kirka var et tryggere sted enn vårt eget hjem. Da vi kom til kirken, var det allerede flere familier som hadde søkt tilflukt. På dette tidspunktet var hjemmene til 15 andre medlemmer av kirken totalødelagt av bombingen.
Det kom overraskende på oss alle da Israel noen dager senere ba oss om å evakuere til den sørlige delen av Gazastripen. 1,2 millioner bor i nord, hvordan skulle alle klare å evakuere? Vi har ingen sted å dra til, ingen kirke, hjem eller trygge steder sør på Gaza. Vi bestemte oss for å bli i kirken. Majoriteten av de kristne har søkt tilflukt i de to kirkene vi har her i Gaza by. Vi er flere hundre i hver kirke. Familier, ungdom og barn som ikke ønsker å skade noen, vi ønsker bare fred og trygghet. Vi håpet kirken vår skulle spares fra bombene.
Tryggheten forsvant
19. oktober klokken åtte på kvelden, uten noen som helst advarsel, ble menighetshuset som ligger vegg i vegg med den ortodokse kirka truffet av en rakett. Bygningen huset over 90 mennesker. Vi brukte hele natten, over 10 timer, på å lete etter våre familiemedlemmer og venner i ruinene. 18 ble drept i kirken denne dagen, og 14 ble hardt skadet.
Neste dag var den til nå verste dagen. Vi måtte arrangere den største kristne begravelsen i Gaza noensinne. Det å gravlegge 18 venner og familiemedlemmer på en dag, er noe jeg aldri hadde sett for meg at jeg måtte gjøre. Vi kan fortsatt ikke tro at dette skjedde, det føles som vi lever vårt verste mareritt.
Like etter begravelsen opplevde vi at Israel for første gang blokkerte kommunikasjon over hele Gaza, både internett og telefonnettet var nede. Vi hadde ikke tilgang til nyheter eller informasjon om hva som skjedde på utsiden av kirken. Ingen livstegn fra venner og familie andre steder. I dag er nettet av og på, og vi er avkuttet verden. Vi hører bare lyden av konstante luftangrep. Vi vet ikke lenger om vi har et hjem å returnere til, eller om våre venner og familie andre steder på Gazastripen er i livet.
Min melding til verden er:
Vi trenger våpenhvile nå! Det er mange unge som fortsatt har et håp for framtiden og en familie å oppdra!
