Skattekonvensjon i FN

500 til 600 milliarder dollar i skatt tapes hvert år på grunn av skatteflukt, og det er utviklingslandene i verden som taper mest.

Skatt er en prosentandel av inntektene som man gir til staten, og som staten bruker på å gi folket grunnleggende og rimelige tjenester som skole, sykehus og kollektivtransport. Skatteflukt handler om at noen av verdens rikeste mennesker og største selskaper gjemmer bort inntektene sine for å slippe å betale skatt og å dele sine inntekter med staten og medborgerne sine.

For eksempel kan noen registrere at de bor i et annet land så de heller kan betale lav skatt i det landet, mens de i virkeligheten forblir boende samme sted. Dette er ulovlig. I tillegg brukes ulike smutthull i loven. Store internasjonale selskaper får ofte god hjelp av advokater til å finne ut hvordan de kan organisere seg i flere land for å betale minst mulig skatt. Landene som har lavest skatt kalles for skatteparadiser. De tilbyr å holde ting hemmelig for selskapene og de rike menneskene som velger å betale skatt der heller enn i sitt eget hjemland.

Som et resultat sitter vi igjen med færre penger som politikerne kan bruke på viktige fellesgoder som for eksempel gratis skole, kollektivtransport, eller noen å snakke med når man trenger det. I Sør-Afrika forsvinner 30 milliarder kroner hvert år på grunn av skatteflukt. Med de pengene som forsvinner på grunn av skatteflukt kunne vi hatt et enda bedre grunnlag for å globalt finansiere det grønne skiftet, viktige tilbud for ungdom, og å hjelpe flere mennesker ut av fattigdom.

Skatteflukt er et globalt problem, og løses derfor best i samarbeid mellom verdens land. Et av tiltakene som kan være med å løse problemene rundt skatteparadiser og skattepengene som forsvinner, er å få en skattekonvensjon i FN. Dagens skattesystem er lagd av de rike landene i verden, og derfor er det viktig at når vi skal lage nye regler for skatt, at også lav- og mellominntektsland tas med i utformingen. Det finnes ikke noe globalt regelverk for internasjonal skatt i dag. Dagens system er utdatert, komplisert og med mange smutthull, som gjør det enkelt for selskaper og enkeltpersoner å omgå disse reglene.

Det siste vi trenger, er enda et verdensomspennende system hvor de rikeste blir rikere, og de fattigere blir fattigere. Derfor trenger vi en global skattekonvensjon.

I november 2022 vedtok FN en resolusjon som bestemte at verdens land skulle begynne å diskutere internasjonalt skattesamarbeid. En av måtene man kan samarbeide om skatt internasjonalt er nettopp gjennom en skattekonvensjon.

KFUK-KFUM Global har sammen med en rekke andre sivilsamfunnsorganisasjoner støttet en global skattekonvensjon i FN i mange år, og endelig ser det ut som vi er på riktig vei. Vi kommer til å fortsette å presse politikerne på dette, i vårt arbeid mot en mer rettferdig verden!

Beatrice og Deborah

Beatrice kom til Kiryandongo (Uganda) i 2015 etter at hun flyktet fra Sør-Sudan. Nå bor hun i flyktningbosetningen i Uganda sammen med sine fire barn. Den yngste er Deborah, som ble født med funksjonsnedsettelse og trenger en krykke til å komme seg rundt. 

Faren til Deborah døde i 2017 og Beatrice er alene om å forsørge barna sine. Hun drømmer om å starte en egen bedrift, men er alltid bekymret for hva det vil bety for barna sine. 

– Jeg tenker mye på at jeg vil starte en bedrift så jeg kan hjelpe barna mine, men med en bedrift blir jeg mye borte. Hvem skal ta vare på barna, hvem skal være der for dem, hvem skal passe på dem om jeg er ute og jobber? Noen ganger holder det meg oppe om natten, sier Beatrice. 

Da hun kom i kontakt med KFUK-KFUM Global betydde det mye å få noen å snakke med. Hun fikk noen å snu seg til når livet var vanskelig. Beatrice fikk tilbud om psykososial støtte, og datteren Deborah fikk en plass i barnekunstterapi. Hun har lært å tegne og å skrive navnet sitt, og har også begynt å tegne hjemme.

For datteren Deborah var det å bli med på kunstterapi en måte å bearbeide vonde følelser. For barn og unge kan det være spesielt vanskelig å sette ord på følelsene sine. Derfor er rådgiverne i programmet trent til å jobbe med andre virkemidler, som tegning, for at man lettere kan kommunisere det man føler. I tillegg var det en arena der Deborah så at det fantes flere som henne, som hadde en form for funksjonsnedsettelse. 

«Hun kom hjem fra kunstterapi og fortalte at det var mange forskjellige mennesker der. Hun var ikke den eneste. Hun sa at selv om hun bare har ett ben så kan hun likevel gjøre mye!»

Beatrice

Det viktigste for familien til Beatrice er å ikke føle seg alene. Og med hjelp fra rådgiverne hos YGlobal Kiryandongo har de alltid noen å gå til.