Dette er Issa

Issa var 14 år gammel da han satt på rommet sitt og scrollet på mobilen. Han er født og oppvokst på Vestbredden i Palestina og kjenner ikke til noe annet enn en hverdag preget av okkupasjonen. På mobilen hans er det grusomhetene på Gaza som får fokus. Han hadde blitt advart av faren mot å engasjere seg på nettet, men det kunne vel ikke skade å like noen innlegg? Hva ellers kunne han gjøre?

Kl. 03 på natta, to uker senere, rakk Issa så vidt å åpne øynene før han ble dratt ut av senga og satt i håndjern. Foreldrene kunne ikke annet enn å se på at de israelske soldatene tok sønnen deres, verken skriking eller protestering kunne stoppe de. Issa skjønte ikke hva som skjedde. På vei til fengselet stoppet bilen og Issa ble kastet ut på den kalde bakken med bind for øyene. De ba han kle av seg til han sto helt naken. Issa var kald, flau og redd, men soldatene bare lo av han og sparket stein som skrapte opp leggene hans.

Tiden og ukene gikk. I fengselet spurte han etter foreldrene sine, men han ble fortalt at foreldrene ikke kom og at de ikke brydde seg om ham lenger. I mellomtiden ble foreldrene nektet å besøke Issa og de fikk heller ingen informasjon om hvordan han hadde det. Da Issa endelig kom tilbake på rommet sitt igjen, låste han døra og nektet foreldrene å komme inn. Foreldrene visste ikke hva de skulle gjøre. Han ville ikke snakke med noen eller gå ut for å treffe vennene sine, og han sov dårlig om natta. Skolen mente han hadde gått glipp av for mye undervisning mens han var borte, så han kunne ikke gå tilbake dit heller.

En nabo hørte om situasjonen og tipset dem om å ta kontakt med YMCA. Det gikk ikke lang tid før familien fikk besøk av en ansatt fra YMCA, og sammen lagde de en plan. Issa fikk samtaler med en psykososial rådgiver. Han var mye frustrert, sint og lei seg, både over sine egne opplevelser og over bombene som regnet over Gaza. Det tok lang tid før han åpnet seg og ville snakke om det han hadde opplevd. Etter at de startet behandling med EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) begynte det etterhvert løsne. EMDR-behandlingen tvinger hjernen til å hente frem vonde minner og å «låse opp» følelser som sitter fast. Slik blir vonde minner etterhvert lettere å håndtere.

Under samtalene fortalte rådgiveren at det finnes to veier Issa kunne velge videre: Den destruktive veien, fylt med sinne og frustrasjon. Kanskje til og med vold. Den andre veien er den konstruktive veien. Hun fortalte at den konstruktive veien innebar at han tok vare på seg selv, fullførte skolen og tenkte på hvilke drømmer han hadde for sin egen fremtid.

Det som Issa opplevde som mest hjelpsomt, var da han etterhvert også begynte å gå i gruppesamtaler sammen med andre ungdommer. Flere av dem hadde faktisk opplevd det samme som ham, mens andre andre hadde opplevd voldelige sammenstøt og blitt skadet. YMCA hjalp også foreldrene til Issa med å navigere det palestinske skolesystemet, og til å forstå hva som skulle til for at Issa kunne begynne på skolen igjen. Og da neste semester begynte, var Issa tilbake på skolen!

Issa ble venn med Ali som gikk i samme samtalegruppe som han. Ali var også 14 år, og for over et år siden ble høyre hånden hans ble alvorlig skadet i et angrep på landsbyen der han bodde. Familien ringte etter ambulanse, men ambulansen ble sittende fast i Israelske checkpoints og kom altfor sent. Da Ali endelig kom til sykehuset var det for sent å redde hånden, og den måtte amputeres. Ali var sint og frustrert, og ikke minst lei seg for alt han ikke lenger fikk til å gjøre. Det utviklet seg etterhvert til en depresjon. Akkurat som Issa fikk han oppfølging av YMCA. Først etter nesten ett år opplevde han at hverdagen ble lettere å håndtere.

En dag, mens de spilte fotball sammen utenfor huset til Ali, sa Issa at alle i landsbyen burde lære førstehjelp. Hva om noen ble syke, eller om de blir angrepet igjen? Ambulansen blir jo mest sannsynlig hindret fra å komme i tide neste gang også!

Ali og Issa tok ideen opp i gruppen de gikk i. De andre ungdommene var helt enige i at det var skikkelig smart, og også de ansatte i YMCA syns det var en god ide. Issa og Ali fikk hjelp fra YMCA til å komme i gang, både med førstehjelpskurs og nødvendig utstyr.

På Vestbredden i dag finnes det unge mennesker og ungdomsgrupper som driver opplæring i førstehjelp i egne landsbyer, på grunn av lignende opplevelser!