Kirken føltes trygg

Det å gravlegge 18 venner og familiemedlemmer på en dag, er noe jeg aldri hadde sett for meg at jeg måtte gjøre.

Medlem i YMCA Gaza

7. oktober våknet vi til de sjokkerende nyhetene om Hamas sitt angrep. Denne lørdagen skjønte vi at dette ikke ville bli et kortvarig luftangrep. Israel erklærte krig mot Gaza samme dag og situasjonen eskalerte raskt. Det tok ikke lang tid før luftangrep var i gang og angrepene var rettet mot alle områder av Gaza – hus, nabolag og skoler.   

To dager etter angrepene startet bestemte vi oss for å forlate hjemmet vårt og dra til Saint Pyrphylious Church, vår ortodokse kirke, for å søke tilflukt der. Vi håpet kirka var et tryggere sted enn vårt eget hjem. Da vi kom til kirken, var det allerede flere familier som hadde søkt tilflukt. På dette tidspunktet var hjemmene til 15 andre medlemmer av kirken totalødelagt av bombingen.  

Det kom overraskende på oss alle da Israel noen dager senere ba oss om å evakuere til den sørlige delen av Gazastripen. 1,2 millioner bor i nord, hvordan skulle alle klare å evakuere?  
Vi har ingen sted å dra til, ingen kirke, hjem eller trygge steder sør på Gaza. Vi bestemte oss for å bli i kirken. Majoriteten av de kristne har søkt tilflukt i de to kirkene vi har her i Gaza by. Vi er flere hundre i hver kirke. Familier, ungdom og barn som ikke ønsker å skade noen, vi ønsker bare fred og trygghet. Vi håpet kirken vår skulle spares fra bombene.  

Tryggheten forsvant

19. oktober klokken åtte på kvelden, uten noen som helst advarsel, ble menighetshuset som ligger vegg i vegg med den ortodokse kirka truffet av en rakett. Bygningen huset over 90 mennesker.  Vi brukte hele natten, over 10 timer, på å lete etter våre familiemedlemmer og venner i ruinene. 18 ble drept i kirken denne dagen, og 14 ble hardt skadet.  

Neste dag var den til nå verste dagen. Vi måtte arrangere den største kristne begravelsen i Gaza noensinne. Det å gravlegge 18 venner og familiemedlemmer på en dag, er noe jeg aldri hadde sett for meg at jeg måtte gjøre. Vi kan fortsatt ikke tro at dette skjedde, det føles som vi lever vårt verste mareritt.  

Like etter begravelsen opplevde vi at Israel for første gang blokkerte kommunikasjon over hele Gaza, både internett og telefonnettet var nede. Vi hadde ikke tilgang til nyheter eller informasjon om hva som skjedde på utsiden av kirken. Ingen livstegn fra venner og familie andre steder. I dag er nettet av og på, og vi er avkuttet verden. Vi hører bare lyden av konstante luftangrep.  Vi vet ikke lenger om vi har et hjem å returnere til, eller om våre venner og familie andre steder på Gazastripen er i livet.  

Min melding til verden er:

Vi trenger våpenhvile nå! Det er mange unge som fortsatt har et håp for framtiden og en familie å oppdra! 

– Medlem YMCA Gaza