KFUK-KFUM Global reagerer kraftig på kutt i bistandsbudsjettet

EN-PROSENTEN MÅ BESTÅ – den skaper ikke inflasjon

I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen Støre å gi en mindre andel av nasjonalinntekten til verdens fattigste. Å kutte i utviklingsbistanden er et svik mot bærekraftsmålene. I en verden full av kriser, og som et land som har profitert kraftig på krisene, er det en selvfølge at Norge skal fortsette å bidra. At BNI går opp er ikke noe argument for å kutte bistandsbudsjettet, tvert imot. Lavinntektsland opplever stor prisvekst, og Norge har mulighet til å kompensere noe av dette ved å holde en-prosenten. Kostnader til utviklingsbistand skaper ikke inflasjon fordi pengene i hovedsak brukes i land som ikke har overopphetet økonomi. Den lille andelen av bistanden som går til virksomhet i Norge kan ikke skape vesentlig prisvekst. Kostnader til mottak av flyktninger i Norge må komme i tillegg til en-prosenten.

65 MILLIARDER TIL INTERNASJONAL KLIMAFINANSIERNG

I kampen mot klimakrisa har sivilsamfunnet som arbeider med miljø og klima jobbet for at Norge skal ta sin rettferdige del av kostnadene med å implementere Parisavtalen i utviklingsland. Fairshare rapporten til Stockholm Environment Institute beregner Norges rettferdige andel til 65 milliarder kroner årlig. 65 mrd til klimatiltak i utviklingsland er ikke bare et krav fra sivilsamfunnsorganisasjoner, men også et krav fra norske ungdommer gjennom skolestreikbevegelsen. Skal vi klare å nå målene vi har satt oss i Paris-avtalen er det viktig at Norge tar vårt historiske og økonomiske ansvar. Klimafinansieringen må komme addisjonelt til den ordinære utviklingsbistanden. Norge har tjent tusenvis av milliarder på det som skaper klimakrisen, da er det rimelig at vi tar en «fairshare» av Parisavtale-implementeringen. 

Vi anerkjenner at klimatiltak i utviklingsland er viktig deler av utviklingspolitikken, men siden klimakrisen er skapt av industrialiserte land må dette komme i tillegg til en-prosenten. Hvis vi gjør slik Støre-regjeringen foreslår tar vi rettighetsbasert bistand fra de fattigste og bruker det til å finansiere negative konsekvenser av vår uansvarlige petroleumspolitikk. Det er enorme behov i utviklingsland knyttet til bærekraftsmålene. Her skal vi bruke 58 mrd. På klimatiltak (både utslippskutt, klimatilpasning og tap/skade) skal vi bruke 65 mrd, og på flyktningemottak i Norge ca 2 mrd. Da blir statsbudsjettet på totalt 125 mrd kroner, som er noe i nærheten av det som er rettferdig for verdens fattige.

UNGDOM MÅ PRIORITERES HØYERE I UTVIKLINGSBISTANDEN

Ungdom er viktige aktører for at vi skal oppnå en mer rettferdig verden, og de må da prioriteres mye høyere. Vi når ikke bærekraftsmålene uten ungdom i førersetet. Derfor må Støre-regjeringen prioritere en mye større del av bistandsbudsjettet til ungdom. Cirka halvparten av verdens befolkning er ungdom, og i lavinntektsland er denne andelen enda høyere. Vi ber om at minst 50% av bistandsbudsjettet øremerkes ungdom og kvinner. Skal vi nå bærekraftsmålene må vi styrke unge menneskers tro på framtida.