Reisebrev fra Israel og Palestina

Foto: Sondre Biltvedt

Overrasket av virkeligheten

Turen var planlagt og arrangert av Sunnmøre folkehøgskole, som jeg er så heldig å være elev på dette året. Linjen global safari tar stilling til globale spørsmål og problemer i verden. Det var Palestina- og Israelkonflikten sin tur, og ekskursjonen fant sted der hen. Jeg tok et raskt dypdykk i konflikten og opphavet til den, slik at besøket skulle bli så lærerikt og forståelig som mulig. Etter noen dager i det konfliktrammede landet og møte med personer som var preget på ulikt vis, innså jeg at forestillingen min var en brøkdel av hva som faktisk møtte meg. 

Betlehem og Jerusalem, som jeg trodde var et fredfylt sted gjennom fortellinger og historier fra skolen, var slettes ikke det. Fattigdom, søppel, bosetninger og skille mellom mennesker var et faktum. For meg var det uvirkelig at Israelerne kan utvide og i det hele tatt bygge bosetninger på Palestinsk land. Tenk om noen plutselig skulle tvinge deg til å flytte fra hjemmet ditt, der du alltid har bodd, for å bygge bosetninger slik at jøder fra andre steder i verden skal kunne bosette seg der. Antall Palestinske flyktninger blir bare flere og flere, og flyktningleirene må forsøke å gjøre plass til en større andel. 

En annerledes by

Møtet mitt med byen Hebron og menneskene her, har skapt dype spor. Vi var så heldige å få en dyktig Palestinsk innbygger av Hebron som guide, Walid. Du merket at han var preget og fortvilet over konflikten, men samtidig så du håp. Jeg må innrømme at jeg ikke forstår hvordan han klarte det, å holde motet oppe og ha troen. Vi ble møtt av stor gjestfrihet og smil av palestinerne, tross problemene og usikkerheten de lever under. Walid fortalte oss hvordan bosettere plutselig kunne komme å plage, rasere og provosere palestinerne og deres hjem. Etter hvert som vi beveget oss inn til markedet som pleide å være fylt av sang, stemmer, mye handel og turisme, var nå tomme. Det eneste gjenværende var en håndfull med små boder, lyden og synet av hjemløse palestinere og desperasjonen til selgerne som trengte penger for å kunne livnære seg selv og familien. Over oss kunne vi se netting som holdt på å gå i bakken grunnet mengden søppel som bosetterne kaster ut av vinduene sine, i håp om å drive bort resten av de gjenværende. 

For å komme oss til en annen del av Hebron, måtte vi gjennom en kontrollpost (checkpoint) som finnes overalt i Palestina, dette for å kunne kontrollere Palestinerne i enda større grad. Her står det israelske soldater som bestemmer om du kan passere eller ei. Vår Palestinske guide kan slippe gjennom her, men det finnes flere andre poster hvor det er ulovlig å passere, som Shuada street. Shuada street, som også blir kalt Apartheid street, er en gate hvor ingen palestinere, utenom de få som fortsatt er bosatt her, kan ferdes. Gaten var like tom som en sandslette i en god gammeldags westernfilm, bortsett fra de tungt bevæpnede soldatene og en liten gruppe jødiske barn. Vi så piler på enkelte dører og ble fortalt at disse dørene tilhører palestinere og må alltid være åpne, hvis ikke kunne soldatene bryte seg inn. Dette for å øke kontrollen og gjøre Palestina fri for Palestinere. 

Store kontraster

De siste dagene var vi i Israel. Dette var som å være i nesten hvilken som helst storby, forskjellene var utrolig store. Fra å ha vært i nesten ødelagte byer, blant fattigdom, hjemløse og desperate palestinere, til plutselig å ankomme Tel Aviv, som nesten ga deg følelsen av å være på sydentur med familien, føltes så forferdelig urettferdig. 

Jeg håper verden snart får opp øynene, det er ikke mye som skal til. Palestinerne ville ikke at vi skulle ta noen sitt parti, men hjelpe de å skape fred, hjelpe de å kunne leve sammen uten checkpoints, murer og israelske soldater patruljerende og overvåkende døgnet rundt . Tenk hvor sterke vi kan være sammen, hvis alle står opp for hverandre og kjemper mot en mer rettferdig verden.

Hilsen Sondre Biltvedt (19), elev ved Global Safari på Sunnmøre Folkehøyskole