Ny regjering, ny politikk for Palestina og Israel
Parallelt med at situasjonen i Palestina har blitt stadig mer kritisk de siste årene, har norsk handel med okkupasjonsmakten Israel økt under Solberg-regjeringen. Støres regjering kan ikke fortsette i samme spor i møte med de dramatiske endringene på bakken i Palestina. En ny regjering må fornye Norges rolle og jobbe offensivt for en varig og rettferdig fred i Palestina og Israel.

Investeringer i okkupasjon
Det er ikke mangel på dokumentasjon på direkte og indirekte støtte fra Norge til den israelske okkupasjonen. En ny rapport publisert av en internasjonal koalisjon av palestinske og europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner, ‘Don’t Buy into Occupation’ viser at Statens Pensjonsfond Utland (SPU) har investeringer i 41 selskaper som er involvert i ulovlige israelske bosettinger på den palestinske Vestbredden. SPU troner på toppen i Europa med investeringer for over 11 milliarder dollar. Løftet fra den avtroppende regjeringen om å “legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel” er i høyeste grad innfridd. Tall fra SSB viser at den samlede importen fra Israel til Norge var rekordstor i 2020 og hadde en verdi på 1,313 milliarder kroner. Paradoksalt nok understreket den samme politiske erklæringen at regjeringen vil «gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten». Et spørsmål som må stilles til den nye regjeringen er om de, som sine forgjengere, vil føre en politikk som i praksis viser at folkeretten ikke gjelder for Israel?
Når norsk handel med Israel øker i takt med at landet strammer grepet om okkupasjonen sender dette signaler om at Norge er tilfredse med tingenes tilstand. Konsekvensene er at politikken Norge fører bidrar til å legitimere, og i verste fall gi økonomisk støtte til, krigsforbrytelser. Generelle fordømmelser avbrudd på folkeretten, overdreven maktbruk og brudd på menneskerettighetene fremstår svært lite troverdig.
Okkupasjonen bør koste Israel dyrt, men den er i realiteten gratis
En av hovedutfordringene ved dagens fastlåste situasjon er at israelske myndigheter mangler reelle insentiver til å avslutte okkupasjonen og initiere en rettferdig fred med palestinske myndigheter. Det har sentrale menneskerettighetsorganisasjoner slått fast over lengre tid. Dette ble i fjor ytterligere understreket av den tidligere israelske fredsforhandleren Daniel Levy: «Hvis Israels ulovlige fremferd fortsetter å bli møtt med straffefrihet kan vi heller ikke forvente noen positiv forandring. Det er så enkelt. Israel iverksetter politikk som strider med internasjonal lov og FN-resolusjoner fordi det kan. Retoriske fordømmelser som ikke følges opp av konkret handling og sanksjoner inviterer til hån.»
På dette området får Daniel Levy støtte fra den anerkjente israelske kommentatoren Gideon Levy, som i forbindelse med den intense bombingen av Gaza i mai uttalte at «det som skjer er et uttrykk for en brutal arroganse for å vise at «vi har makten, vi kan gjøre hva vi vil». Og det kan Israel».
Det kan Israel på grunn av den mangelfulle responsen fra det internasjonale samfunnet. Konsekvensene er det vi har sett i over 50 år, helt siden okkupasjonen av Palestina startet. Undertrykkelse, menneskerettighetsbrudd og utviklingen av et apartheidsystem der noen innbyggere nyter flere rettigheter enn andre basert på etnisitet og religion.
Norge for folkeretten
I den norske kampanjen for et sete ved FNs sikkerhetsråd var respekt for menneskerettigheter og folkeretten fremtredende argumenter. Vi etterlyser at en ny regjering tar sitt internasjonaleansvar på alvor og fører en progressiv, tydelig politikk som både fordømmer Israels folkerettsbrudd, og følger opp fordømmelsene med handling. Disse tiltakene er hva vi anser som nødvendige skritt for å bidra til en rettferdig fred i Palestina og Israel:
- Regjeringen må jobbe for at norske investeringer og handel ikke understøtter okkupasjon og menneskerettighetsbrudd, for eksempel ved å fraråde norsk næringsliv økonomisk samkvem med virksomheter som bidrar til brudd på folkeretten og menneskerettighetene i okkuperte områder
- Regjeringen må innføre en merkeordning for varer produsert på okkupert område, i tråd med EU-domstolens kjennelse fra 2019 og FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334
- Norge må ensidig anerkjenne Palestina som stat
- Som leder av FNs arbeidsgruppe for barn og væpnet konflikt, må Norge sette den umenneskelige behandlingen av palestinske barn i israelske fengsler på dagsorden. Som et minimum må Norge foreslå for FNs sikkerhetsråd at palestinske barn skal inkluderes i arbeidsgruppens ansvarsområde.
- Norge må kreve at Israel opphever blokaden av Gaza og stanser utbyggingen av ulovlige israelske bosettinger
Den nye regjeringen kan ikke fortsette å gi et stilltiende samtykke til fortsatt okkupasjon og menneskerettighetsbrudd. Vi krever frihet for Palestina, ikke straffefrihet for Israel. Det er kun når okkupasjonen får konsekvenser vi vil se en reell endring i praksis. Økende global ulikhet, fattigdomskrise og klimakrise oppstår ikke i et vakuum, men som en direkte konsekvens av villet og urettferdig politikk. Norsk politikk, både nasjonalt og internasjonalt, må gjenspeile dette og innsatsen for å nå bærekraftsmålene må gjennomsyre alle ledd slik at vi trekker i samme retning.