Kvinnelig omskjæring

Praksisen med kvinnelig omskjæring er en av mange måter jenter og kvinner opplever kjønnsbasert vold på. Kvinnelig omskjæring er et menneskerettighetsbrudd, en form for tortur og en ekstrem form for vold og diskriminering av kvinner. Bruken av praksisen av kvinnelig omskjæring opprettholder massive kjønnsforskjeller i praktiserende samfunn, da det begrenser muligheter for kvinner og jenter til å realisere sine fulle rettigheter og sitt fulle potensiale. 

Kvinnelig omskjæring er kirurgiske inngrep på de kvinnelige kjønnsorganene. Ifølge noen sosiokulturelle teorier er årsaken til inngrepet kvinneundertrykking, og at man særlig vil kontrollere jentenes seksualitet. Praksisen er kulturelt betinget, og foregår tradisjonelt i 30 land, først og fremst i Afrika. I Somalia blir så mange som 98% av landets kvinner omskåret. Det anslås at på verdensbasis er over 200 millioner kvinner omskåret. Skikken har spredt seg til vestlige land hos flyktninger og innvandrere fra områder hvor kvinnelig omskjæring er vanlig. 

Prosedyren omfatter ulike typer inngrep hvor ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, uten noen form for medisinsk begrunnelse. Inngrepet blir som regel utført uten noen form for bedøvelse. Det finnes tre forskjellige 'typer' kvinnelig omskjæring:
Type 1: (på engelsk kalt clotoridectomy) består av delvis eller total fjerning av klitoris.
Type 2: (på engelsk kalt excision) består av delvis eller total fjerning av klitoris og indre og ytre kjønnslepper.
Type 3: (på engelsk kalt infibulation) er den mest alvorlige typen. Denne består av å begrense vaginalåpningen ved å kutte både ytre og indre kjønnslepper, samt klitoris, for så å sy kuttområdene sammen slik at kun en liten åpning gjenstår. Fra denne åpningen skal kvinnen både urinere og menstruere. 

Kvinnelig omskjæring kan medføre betydelige fysiske og psykiske skader, og gi både omgående og langsiktige konsekvenser for helse og velvære. Umiddelbare effekter omfatter smerte, blødninger og hevelse, infeksjoner, samt vannlatingsbesvær. På lang sikt kan inngrepet gi plager i form av genitale infeksjoner og urinveisplager, smerter, manglende sexlyst, og alvorlige traumer. 

I Norge er omskjæring forbudt, men man anslår at ca 17 500 kvinner i Norge er omskåret før de kom til landet. Det er ikke rapportert tilfeller der kvinner har blitt omskjært i Norge, men det er kjennskap til enkelte tilfeller som er foretatt under utenlandsreise. 

Gjennom FNs bærekraftsmål har verden blitt enige om å få slutt på praksisen innen 2030. Mål 5, som fokuserer på likestilling mellom kjønnene, jobber for å avskaffe all skadelig praksis, noe som også inkluderer barneekteskap, tidlig ekteskap, samt tvangsekteskap. 

En oppmuntrende trend, sett i land hvor det har blitt gjort undersøkelser, er at kvinner i alderen 15-20 år har mindre sannsynlighet for å ha gjennomgått kvinnelig omskjæring enn kvinner i eldre aldersgrupper. Dette viser tegn til en holdningsendring i yngre generasjoner. Videre er flere kvinner og menn klar over helsekonsekvensene av prosedyren, og tar avstand fra praksisen. Dermed kan man se at forebyggende arbeid har hatt en positiv virkning! 

Skrevet av Ane Futterer-Sekse

Hør podcasten på Spotify, iTunes eller der du hører podcast. Du finner den ved å søke opp KFUK-KFUM Globalcast.

KILDER

• Nhi.no 
• endfgm.eu 
• Unicef.no 
• Amathea.no 
• http://www.who.int/reproductivehealth/topics/fgm/fgm_trends/en/