Av Cathrine Abu Amsha, 28
Medlem av Palestinian Youth Ecumenical Movement
Frivillig i Joint Advocacy Initiative
Juli 2020
I blant annet Genevekonvensjonen og Rom-statutten for Den internasjonale straffedomstolen er annektering og tilegnelse av land ved bruk av krig og makt et brudd på folkeretten. Annektering kan derfor sees som en krigsforbrytelse og som en handling som bryter med FN-pakten. Med dette i bakhodet må vi adressere Israels plan om å annektere palestinske områder.
Samtidig, når vi snakker om Israels plan om å annektere store deler av C-området, mer spesifikt Jordandalen, områdene nord for Dødehavet og ulovlige israelske bosetninger bygd på okkupert palestinsk territorium, som utgjør omtrent 30% av Vestbredden , må vi også forstå det større bildet. Der er ikke annekteringen et mål i seg selv, men et middel for å oppnå den sionistiske israelske visjonen om å okkupere så mye palestinsk land som mulig, men uten å måtte forholde seg til palestinerne som bor der.
Visjonen kan også sees isolert: gjennom de systematiske praksiser det israelske militæret har brukt i okkupasjonen av Palestina for å fullføre denne visjonen siden 1967. Dette inkluderer blant annet landkonfiskering, å nekte palestinere tilgang til og bruk av naturressurser, å skape fiendtlige miljøer og gjennom å skape situasjoner som tvinger palestinere bort fra sitt eget land. I tillegg har Israel også tatt i bruk annektering tidligere. Praksisen ble brukt i Øst-Jerusalem i 1967 , og Jerusalem ble rettslig annektert i 1980.
I tillegg til at annektering i seg selv er et brudd på internasjonal lov, vil konsekvensene av den formelle annekteringen av Jordandalen og områdene nord for Dødehavet få katastrofale følger for palestinerne. Disse områdene har høy verdi fordi de inneholder vitale landreserver for utvidelse av palestinske byer, er en uuttømmelig kilde til vannressurser og fruktbare områder som utgjør halvparten av jordbruksarealet til palestinere på Vestbredden . Det er derfor dalen har fått kallenavnet «Brødkurven». I tillegg har de planlagt annekterte områdene et stort potensial for både jordbruk, industri og turisme og er derfor sett på som uvurderlig for levedyktigheten og veksten til en uavhengig palestinsk stat. Likeså vil en rettslig annektering føre til at palestinere underlegges det israelske rettssystemet, som gjør at det skapes en både juridisk og geografisk oppdeling av palestinere på annektert område og palestinere i resten av de palestinske okkuperte territoriene, i likhet med hva palestinere i Øst-Jerusalem har levd med siden 1967. Derfor vil annekteringen i praksis tilføre flere hindre for palestineres mulighet til å leve frie og selvstendige liv, og for våre menneskerettigheter, spesielt retten til selvbestemmelse, bevegelsesfriheten, ytringsfriheten og identiteten vår.
Til sist: Samtidig som Israel fortsetter å systematisk bryte palestinernes rettigheter uten å bli holdt reelt ansvarlige og uten å vise vilje til å skape rettferdighet er det lett for oss palestinere å vedkjenne at hvis annekteringsplanen utføres, vil det komplisere det politiske dilemmaet om å skape en varig fred med Israel ennå mer. FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttalt at «ethvert forsøk på å annektere deler av de okkuperte palestinske territoriene vil ikke bare skade innsatsen som er lagt ned i å skape varig fred i regionen, det vil også sannsynligvis befeste, opprettholde og øke menneskerettighetsbruddene som har kjennetegnet konflikten i årtier.»