Forventninger til en ny regjering

Økende global ulikhet, fattigdomskrise og klimakrise oppstår ikke i et vakuum, men som en direkte konsekvens av villet og urettferdig politikk. Norsk politikk, både nasjonalt og internasjonalt, må gjenspeile dette og innsatsen for å nå bærekraftsmålene må gjennomsyre alle ledd slik at vi trekker i samme retning. 

Under følger våre forventninger til en ny regjering, organisert under fem kategorier: rettferdig fred, klimarettferdighet, økonomisk rettferdighet, utdanning og psykisk helse, og kjønnsrettferdighet og inkludering. 

Ny utenrikspolitikk for rettferdig fred 

Det blir ofte sagt at de lange linjene i norsk utenrikspolitikk skal ligge fast. Dette har også lenge vært gjeldende for norsk politikk på Israel og Palestina, men i møte med en drastisk og dramatisk endring i situasjonen på bakken de siste årene, blir det tydelig at norsk utenrikspolitikk ikke lenger kan fortsette på samme linje som før. 

Norge må derfor: 

• Anerkjenne Palestina som stat og arbeide for at andre land gjør det samme. 
• Vedta en merkeordning for produkter som produseres på ulovlig okkupert land. 
• Utrede en lov som forbyr import av varer produsert på okkuperte områder. 
• Ta i bruk økonomiske virkemidler som desinvesteringer og sanksjoner i situasjoner med vedvarende brudd på folkeretten.
• Være en skarp og tydelig stemme for menneskerettigheter og etterlevelse av folkerettens forpliktelser. 
• Utarbeide en handlingsplan for FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2250 – ungdom, fred og sikkerhet. Det må også settes av økonomiske midler til å følge opp implementeringen av handlingsplanen.
• Innføre krav om at norske våpen- og våpendeler må selges med sluttbrukererklæring og utrede hvilke kontrollmekanismer som kan muliggjøre håndheving av en slik sluttbrukererklæring. Dette må også gjelde NATO-land og nære allierte. 

En ny progressiv og realistisk klimapolitikk – i Norge og i verden 

Da Erna Solberg fikk regjeringsmakten i 2013 hadde Statens Pensjonsfond Utland (SPU) en markedsverdi på i overkant av 5 000 milliarder kroner. Når en ny regjering nå tiltrer, er fondets verdi nær 12 000 milliarder kroner. Utfordringene vi skal løse i løpet av det neste tiåret er enorme og vil kreve ny politikk og nye økonomiske prioriteringer, både nasjonalt og internasjonalt. SPU må bli et viktig verktøy for å løse klimakrisen og andre globale utfordringer, i tillegg til at norske utslipp må kuttes ned mot null frem til 2030. 

Norge må: 

• Stanse all oljeleting på norsk sokkel umiddelbart. 
• Revidere handlingsregelen for å møte fremtidens utfordringer, og vedta en ny handlingsregel i klimakrisens tid. Handlingsregelen bør i det neste tiåret heves til 5%, der 1% øremerkes en nasjonal grønn omstilling, og 1% øremerkes grønn omstilling, klimatilpasning, samt tap og skade i land i sør.
• Iverksette en rask innfasing av en firedobbel C02-avgift. 
• Fortsette avviklingen av leterefusjonsordningen og innføre et nytt skatteregime for oljeproduksjon der risikoen bæres av oljeselskapene, ikke fellesskapet. 
• Oppgradere allerede eksisterende togstrekninger for høyhastighetstog og gjennomføre et kraftig løft for høyhastighetsbaner og tog over hele landet. 
• Ta i bruk subsidieordninger for å sørge for at buss og tog alltid er billigere enn fly på identisk strekning. 

Bekjempelse av global ulikhet for økonomisk rettferdighet 

Hvert år forsvinner milliarder av kroner fra fellesskapet og inn i en ultrakapitalistisk økonomi som utelukkende tjener toppene i multinasjonale selskaper. Dette er en av de aller største utfordringene i møte med en voksende global økonomisk ulikhet i verden i dag og et stort hinder i arbeidet med FNs bærekraftsmål. For å løse denne utfordringen trenger vi en helhetlig reform av verdens skattesystem. 

Norge må: 

• Ta en lederrolle i arbeidet med opprettelsen av en global skattekonvensjon i FN. 
• Arbeide for å innføre enhetlig skattlegging av flernasjonale selskaper slik at det internasjonale skattesystemet tilpasses tiden vi lever i. 
• Gå foran i skattlegging av Google og andre flernasjonale selskaper som unnlater å betale skatt.
• Styrke “skatt for utvikling” for å forbedre skattesystemene i utviklingsland og øke skatteinntektene med mål om å fremme bærekraftig utvikling. 
• Styrke den vedtatte åpenhetsloven, slik at loven blir et effektivt verktøy for ettersyn av norske selskapers virksomhet. Loven må blant annet inkludere åpenhet om produksjonssted. 

Utdanning og god psykisk helse 

Utdanning er en viktig nøkkel til en verden uten fattigdom. Den globale korona-pandemien, væpnede konflikter og ødeleggende klimaendringer truer unge menneskers rett til utdanning, og dermed også millioner av menneskers vei ut av fattigdom. Norge må være en aktiv bidragsyter til å snu denne trenden. 

Norge må: 

• Allokere flere midler til yrkesutdanning, lærlingplasser og jobbskaping i land i sør. 
• Opprettholde og styrke fokuset på psykisk helse i bistand. 
• Bistå med direkte hjelp til unge mennesker som er arbeidsledige. 
• Opprette et eget fond under Norfund på bedrifter med stor lærlingsatsing. 

Kjønnsrettferdighet og likestilling for alle 

Vi har kommet langt med arbeidet for likestilling og styrking av kvinners og jenters likestilling i Norge. Globalt er disse rettighetene fortsatt truet, og konservative krefter truer kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter og undergraver arbeidet for likestilling, både i Europa og andre deler av verden. Norge må være tydelige på at menneskerettighetsbrudd og undergraving av arbeid for kjønnsrettferdighet ikke kan tolereres, og støtte tiltak for å beskytte seksuelle minoriteter i utviklingspolitikken. 

Norge må: 

• Løfte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i utdanningsbistanden. 
• Arbeide for å sanksjonere land som bryter LHBTQI+ -rettigheter og være tydelige på at menneskerettighetene gjelder alle. 
• Øke støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner fremfor land-til-land-bistand, i situasjoner der det er hensiktsmessig. 
• Øke bistand til prosjekter som fokuserer på beskyttelse av LHBTQI+-personer. 
• Legge SDG-prinsippet “leave no one behind” til grunn for sitt internasjonale arbeid, og styrke fokuset på inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i utviklingsarbeidet. 
• Styrke arbeidet med UNSCR-resolusjon 1325 (kvinner, fred og sikkerhet) og se dette i sammenheng med arbeid som gjøres med resolusjon 2250 (ungdom, fred og sikkerhet). 
• Ivareta kjønnsperspektivet i alle ledd i utenriks- og utviklingspolitikken. Likestilling mellom kjønnene kan ikke antas ivaretatt og dette fokuset må gjennomsyre alle ledd i politikken som føres. 
• Prioritere å ta imot mennesker som flykter på grunnlag av legning, kjønn eller frigjøringskamp.