Et første møte med Gaza
skrevet av Håvard Skjerdal, leder for innsamling og kommunikasjon
Vi står på et hustak og ser utover en mer eller mindre mørklagt Gaza by. Hani, generalsekretæren i Gaza YMCA, forteller om krigen sommeren 2014. Han var i USA på verdensrådsmøtet i YMCA da den begynte, men dro før møtet var over for å komme tilbake til Gaza. Jeg blir litt paff. Reiste han seriøst fra trygge USA til krigen på Gaza? Selvsagt gjorde han det – med kone og tre barn sittende fast på et område på størrelse med Mjøsa mens bomber og raketter treffer naboblokka hadde sikkert du gjort det samme. Det blir stille.
"But you know, at least we have good weather". Han smiler mot oss og inviterer inn på litt mer knafeh, en søt palestinsk kake.
Sånn er dagene på Gaza. I det ene øyeblikket snakker vi om sommerhitten «Despacito», og hvordan det er så sykt irriterende at den blir sittende på hjernen en hel dag hvis den er på radioen om morgenen. I det neste forteller Hani om sønnen på 9 som allerede har opplevd 3 kriger.
Kontrastene er store, okkupasjonen gjennomsyrer alt.
Jeg sitter igjen med sterke inntrykk etter å ha besøkt gode partnere i Gaza YMCA for første gang.
Å være så tett på urettferdigheten gjør noe med deg. Det er utenfor min fatteevne hvordan det internasjonale samfunnet klarer å redusere millioner av menneskeliv til "en uløselig konflikt som er altfor vanskelig å sette seg inn i". Hvis vi mener at alle mennesker er skapt i Guds bilde, med lik verdi, kan vi bare ikke tillate så åpenbart store overtramp på uskyldige medmennesker. Vi må støtte hverandre, og stå sammen i solidaritet når menneskeverdet krenkes.
Derfor er det fantastisk å jobbe i en ungdomsbevegelse som tør å være modig. En bevegelse som ser urettferdigheten for det den er og som gjør noe med det – selv om situasjonen i Israel, på Vestbredden og på Gaza er et minefelt. Det blir ikke fred uten rettferdighet. Derfor jobber våre partnere hver dag for menneskerettigheter, for rettferdighet og for frihet.
Vi kan velge å stå på sidelinjen, eller vi kan ta kampen sammen med våre venner i Israel og i Palestina. Jeg håper du blir med og velger det siste!
